Konkurransetilsynet
Lars Sørgard, konkurransedirektør.

Kronikk: Drahjelp fra Brussel

Europakommisjonen i Brussel bidrar til sunn konkurranse i Norge. Norske forbrukere nyter godt av EUs inngrep.

Europakommisjonen har en svært aktiv konkurransemyndighet, som ofte fokuserer på store globale aktører. Den har for eksempel to pågående saker som omhandler Google og hvor det ennå ikke er konkludert.

Den ene gjelder markedet for søk, der Google mistenkes for å misbruke sin dominans til å favorisere egne søketjenester.

Den andre saken gjelder Googles operativsystem Android og mulig utestengelse av konkurrenter.

Et tredje eksempel er en pågående sak om Amazons avtaler for distribusjon av e-bøker, og vilkår som muligens begrenser konkurransen fra andre distributører.

Historien har vist at Europakommisjonen ikke bare kritisk gransker globale aktørers adferd, men også effektivt sanksjonerer konkurranseskadelig adferd.

I 2003 ga den Microsoft en bot for misbruk av dominans i henholdsvis markedet for servere og markedet for avspilling av lyd og bilde. I 2008 inngikk Europakommisjonen en bindende avtale med Microsoft om et system for installering av nettlesere, der Microsoft forpliktet seg til å lage en ordning som gjør at kundene skal velge nettleser fritt når de kjøper Windows.

I 2012 brøt Microsoft denne forpliktelsen, og ble igjen ilagt en bot. Tilsammen har Microsoft betalt om lag 16,6 milliarder kroner i bøter til Europakommisjonen.

Det er også andre eksempler på inngrep. Ett eksempel er en sak mot Apple og fem forlag, der selskapene i 2012/13 godtok en bindende avtale som innebar at de endret sine betingelser for salg av e-bøker.

Europakommisjonen er det nærmeste vi kommer et globalt tilsyn med konkurransen. Det er derfor naturlig og effektivt at Europakommisjonen, i stedet for hver enkelt nasjonal myndighet, påtar seg rollen som overvåker av konkurransen i det globale markedet i den grad EU-land påvirkes uheldig. Dette supplerer de nasjonale konkurransemyndigheters arbeid og bidrar til sunn konkurranse, også for norske forbrukere.

Men Europakommisjonen har først og fremst en viktig rolle når det gjelder mulige inngrep mot aktører som opererer i ulike nasjonale markeder i EØS-området. Den har under bestemte forutsetninger, herunder at flere nasjonale EU-markeder samt at det norske markedet er berørt, også kompetanse til å gripe inn i det norske markedet. 

Tomra, det norske selskapet som selger panteautomater, har fått erfare nettopp dette. Det ble i 2006 ilagt en bot på om lag 200 millioner kroner av Europakommisjonen for misbruk av dominans ved å stenge ute konkurrenter. Misbruket fant sted i Østerrike, Nederland, Tyskland, Sverige og Norge. Følgelig ga Europakommisjonen Tomra en bot for misbruk av dominans i Norge (og de andre nevnte landene)

Et annet eksempel er Statoil. Det kjøpte i 2008 selskapet Jet, og oppkjøpet omfattet blant annet Jets virksomhet i det norske, svenske og det danske markedet. Europakommisjonen behandlet oppkjøpet, og den påla Statoil å selge ut alle Jets bensinstasjoner i Norge.

Konkurransereglene som Europakommisjonen håndhever er for alle praktiske formål identisk med de reglene vi har selv valgt å ha i den norske konkurranseloven. Slik sett er det ingen motsetning mellom håndheving i Brussel av Europakommisjonen og håndheving i Bergen av Konkurransetilsynet. Snarere tvert imot. Dagens system bidrar til en mer effektiv håndheving av konkurransereglene i Norge.

Norges tette tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen har også stor betydning for norske konkurransemyndigheters håndheving av konkurransereglene. Endelige rettsavgjørelser i EU-domstolen vil legge føringer for håndheving og norsk rettspraksis på konkurranseområdet.

Konkurransetilsynet deltar nærmest som et fullverdig medlem av EU når det for eksempel gjelder en rekke arbeidsgrupper i EU som drøfter ulike konkrete konkurransespørsmål såvel som regelverksutvikling. På den måten bringer vi hjem til Norge viktig lærdom om håndheving av konkurransereglene av Europakommisjonen og de nasjonale konkurransemyndigheter.

Vi bidrar også med kunnskap til Europakommisjonen, ved å sende saksbehandlere til Brussel for å bistå. Ett eksempel er Statoils oppkjøp av Jet.

Sett fra et konkurransefaglig ståsted er det gunstig for norske forbrukere at Europakommisjonen tar en så aktiv rolle på konkurranseområdet.

Norske forbrukere nyter godt av EUs direkte inngrep i det norske markedet, og i tillegg er det viktig for våre forbrukere at EU overvåker den globale konkurransen blant annet som vaktbikkje overfor store multinasjonale selskaper som Google, Apple og Microsoft.

Lars Sørgard, konkurransedirektør

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 16. juni 2016

Sist endret: