Kronikk: Har ansvar for ansattes handlinger

Selskaper kan bli dømt for ansattes regelbrudd, også når ledelsen ikke vet om handlingene og har tatt tiltak for å hindre dem.

Ledelsen av en bedrift kan vanskelig ha full oversikt over alle sine ansattes handlinger. Da er det kanskje ikke så unaturlig at når noe galt skjer, så sier ledelsen at den ikke visste. Men dette vil ikke nødvendigvis frikjenne selskapet fra ansvar.

En sak fra asfaltmarkedet i Norge kan illustrere dette. To ansatte i henholdsvis Veidekke og NCC hadde samarbeidet om anbud på oppdrag i asfaltmarkedet i region Midt-Norge. Begge selskaper ble ilagt et overtredelsesgebyr av Konkurransetilsynet. Veidekke hadde imidlertid informert Konkurransetilsynet om saken, og ble innvilget lempning. Selskapet slapp derfor å betale et overtredelsesgebyr på 220 millioner kroner.

NCC tok saken til retten. Konkurransetilsynets vedtak ble behandlet i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Til slutt avviste Høyesteretts ankeutvalg NCCs anke, og lagmannsrettens overtredelsesgebyr på 150 millioner kroner til NCC ble rettskraftig i november ifjor.

Det var i retten ikke bestridt at handlingene til de to ansatte var en overtredelse av forbudet i konkurranseloven mot konkurransebegrensende samarbeid. Et viktig stridsspørsmål var imidlertid NCCs ansvar. NCC hevdet at selskapet ikke kunne gjøres ansvarlig for en handling selskapet ikke kjente til og ikke kunne ha forebygget.

Handlingen ble ifølge NCC begått av én ansatt i strid med klar instruks. Det ble i retten hevdet at overtredelsen ikke kunne vært forebygget av selskapet. Det ble blant annet vist til at NCC hadde et omfattende complianceprogram, det vil si et program der de ansatte ble opplært til å etterleve konkurranseloven, og at den ansattes handlinger var et brudd på de interne reglene.

Borgarting lagmannsrett viste til rettspraksis fra EU/EØS, og slår fast at «foretak er etter EU/EØS-rett ansvarlig for handlinger foretatt av personer som er bemyndiget til å handle på virksomhetens vegne. Det er heller ikke av betydning for om sanksjoner kan ilegges, at den ansatte har brutt interne instrukser eller har handlet i strid med såkalte compliance-programmer.

Lagmannsretten kom til at NCC var ansvarlig for den ansattes handlinger. Den fant at den aktuelle personen hadde handlet på vegne av NCC, fordi hans handlinger var innenfor hans ansvarsområde.

Det at selskapet hadde iverksatt tiltak for å forhindre nettopp slike handlinger, blant annet gjennom opprettelsen av et compliance-program, ble ikke tillagt vekt av retten. Retten sier også at det ikke kan være avgjørende at handlingene foregikk i det skjulte og etterlot minimale spor. Retten viste til at vurderingene er i tråd med rettspraksis.

Det kan fremstå som strengt at et selskap blir ansvarlig for handlinger som ledelsen ikke har kjent til og endog har prøvd å hindre gjennom opplæring og interne retningslinjer. Men for å forstå regelen, kan det være nyttig å tenke på konsekvensene av en motsatt regel. Hvis ledelsen kan skjule seg bak å ikke vite, blir det viktig for ledelsen nettopp å lage systemer der de ikke vil få vite.

Videre vil fritak som følge av opplæring og instrukser overfor de ansatte gi selskapet incentiver til å lage slike systemer, uten at en sikrer at de nødvendigvis etterleves.

Med en slik motsatt regel kan det tenkes at selskapet slipper å bli ilagt et overtredelsesgebyr hvis det på papiret har fine planer og instrukser, samtidig som ledelsen vet minst mulig om hva hver enkelt ansatt foretar seg.

Lærdommen for selskapene bør være rimelig klar. De bør ta innover seg at selskapet vil stå ansvarlig overfor ansattes handlinger, selv om ledelsen ikke vet og selskapet har vedtatt klare instrukser og gitt opplæring til sine ansatte. En opplæring i konkurransereglene må følges opp med at det etableres et system som gjør det sannsynlig at ulovlige handlinger oppdages og sanksjoneres.

Selskapet kan unngå slike handlinger hvis det utformer systemer som i størst mulig grad sikrer at alle de ansatte ikke bare kjenner konkurransereglene, men òg har egeninteresse av å etterleve dem.

Selskapet må gjennomsyres av en kultur for etterlevelse av konkurransereglene fra topp til bunn. Hvis det allikevel oppdages et brudd på reglene, bør alle de ansatte vite at selskapet kan slippe gebyr hvis de melder fra til konkurransemyndighetene og søker om lempning.

Lars Sørgard, konkurransedirektør

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 2. mai 2016

Sist endret: