kathrine amdam1.jpg
Seniorrådgiver Katrine Amdam.
Lars Soergard5.JPG
Konkurransedirektør Lars Sørgard.

Kronikk: Mindre makt til samvirkene

En mer konkurransenøytral markedsbalansering kan gi mer innovasjon og lavere priser til forbrukerne.

Konkurransedirektør Lars Sørgard og seniorrådgiver Katrine Amdam

Stortinget behandler nå en jordbruksmelding hvor regjeringen foreslår endringer som kan åpne for bedre konkurranse i flere landbruksmarkeder. I kornmarkedet foreslår regjeringen å flytte oppgaver fra landbrukssamvirket til Landbruksdirektoratet, men kanskje er tiden inne for å gjøre endringer i flere av landbruksmarkedene?

Helt siden tidlig på 1900-tallet har produsentsamvirkene hatt rollen som markedsregulator i landbruksmarkedene. For at samvirkene skal kunne balansere markedene tilstrekkelig effektivt har det vært en forutsetning at de har hatt en dominerende markedsposisjon.

I jordbruksmeldingen «Endring og utvikling» fastslår regjeringen at en avvikling av markedsbalanseringsordningen ville vært bra for konkurransen og effektiviteten i markedet, men den vil likevel opprettholde dagens ordninger i flere landbruksmarkeder. Regjeringen ønsker imidlertid å foreta en forenkling av ordningen samt å igangsette tiltak for at markedsbalanseringen skal gjennomføres mer konkurransenøytralt. I noen markeder foreslås det større endringer, som i kornmarkedet der regjeringen vil ta fra samvirket rollen som markedsregulator og i stedet la Landbruksdirektoratet få ansvaret for nødvendige balanseringstiltak.

Konkurransetilsynet er positiv til at regjeringen ønsker å gjennomføre endringer som fører til mer konkurransenøytral markedsbalanseringen. Det kan gi økt konkurranse i mottaks- og foredlingsleddene i landbruket, og dermed mer innovasjon og lavere priser til forbruker. Dette kan igjen føre til økt forbruk av norske landbruksvarer. Økt konkurranse og mer effektivitet vil dermed kunne være positivt for både næringen og forbrukerne.

Det er imidlertid vanskelig å oppnå konkurransenøytrale forhold i landbruksmarkedene så lenge samvirkene fremdeles skal være markedsregulatorer. Selv om også dagens forskrift sier at markedsbalanseringstiltak skal gjennomføres konkurransenøytralt, gir selve utformingen av ordningen samvirkene muligheter til å skaffe seg konkurransefordeler.

Dette skylde s for det første at samvirkene som markedsregulator får en større mulighet til å påvirke sentrale markedsforhold enn andre aktører i markedet. Dette henger sammen med at det er markedsregulator som på bakgrunn av innhentet markedsdata utarbeider prognosene som skal danne grunnlag for vurderingen av om det er behov for å igangsette markedsreguleringstiltak. Samtidig er det markedsregulator som foreslår hvilke reguleringstiltak som skal igangsettes, for eksempel om og når det skal åpnes for import.

Samlet sett gir markedsregulatorrollen dermed samvirkene mulighet til å foreslå reguleringstiltak som vil være til gunst for dem selv i konkurransen med de private aktørene. Ordningen fører også til at det oppstår en informasjonsasymmetri mellom markedsregulator og de andre aktørene i markedet som samvirkene kan benytte strategisk for å oppnå konkurransefordeler.

En annen utfordring med dagens ordning er at samvirkene mottar betydelig kompensasjon for å gjennomføre reguleringstiltak. Dette kan ha uheldige konsekvenser, både ved at markedsregulator blir overkompensert for kostnader knyttet til markedsregulering og ved at markedsregulator i større grad enn private aktører har mulighet til å få dekket tap som følge av egen overproduksjon. Samlet sett vil dermed samvirkene kunne ha økonomiske og konkurransemessige fordeler av å være markedsregulator.

Alt dette er forhold som gjør det vanskelig å oppnå konkurransenøytralitet så lenge et samvirke er markedsregulator. Men det er minst like problematisk at dagens markedsregulatorrolle forutsetter at reguleringstiltakene gjennomføres av en dominerende aktør. Selve systemet legitimerer dermed at en konkurransemessig svært uheldig markedsstruktur opprettholdes, og det bidrar til å gjøre det vanskelig for de private aktørene å vokse seg store.

I kjøttmarkedet har Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Nortura foreslått en endring av markedsbalanseringsordningen som medfører at alle markedsaktørene skal samarbeide om markedsbalanseringen. Etter tilsynets oppfatning vil en slik ordning skape andre alvorlige konkurransemessige problem i markedet, da tett kontakt og samarbeid mellom konkurrenter vil kunne resultere i et konkurranseskadelig samarbeid.

Å flytte markedsreguleringsrollen til et nøytralt organ, slik regjeringen har foreslått for kornmarkedet, er derimot et godt forslag som åpner for en mer konkurransenøytral markedsregulering. Etter Konkurransetilsynets oppfatning bør en derfor gå et skritt videre og utrede om det er mulig og hensiktsmessig å gjennomføre en tilsvarende endring i meierisektoren og kjøttsektoren.

En slik endring vil føre til at det oppnås bedre konkurranse på mottaks- og videreforedlingsleddet. Sterkere konkurranse vil kunne gi forbrukerne bedre vareutvalg og lavere priser samtidig som produksjonsvolumet kan øke. Det kan vel ikke være så dumt?

Kronikken stod på trykk i Nationen 27. mars 2017

Sist endret: