Lars Soergard24.JPG
Konkurransedirektør Lars Sørgard

Kronikk: Opphev bokavtalen!

Gitt den omstillingen næringen nå står overfor, er det særlig viktig at forlag og bokhandlere står mest mulig fritt i kampen om å vinne lesere.

Konkurransedirektør Lars Sørgard

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å forlenge dagens unntak fra konkurranseloven for bokbransjen i

ytterligere to år (til ut 2018). Videreføring av et slikt unntak vil bety at forleggere og bokhandlere kan forlenge den såkalte bokavtalen. De som deltar i denne avtalen, forplikter seg til at forleggeren setter utsalgspris på bøker, og denne prisen er bundet for en viss periode.

Når bedrifter som er konkurrenter, binder seg til å benytte en bestemt prismodell, vil det typisk bli sett på som problematisk ut fra et konkurransemessig perspektiv. En slik horisontal ordning kan, som påpekt i en utredning om bokavtalen i regi av Oslo Economics i 2014, «innebære en form for samhandling som øker faren for eksplisitt eller implisitt samarbeid». Det er derfor helt nødvendig å få unntak fra konkurranseloven når bransjen binder sine medlemmer på en måte som hindrer hver av dem å konkurrere fritt.

Konkurransetilsynet har stor forståelse for at kulturpolitiske hensyn er helt sentrale i denne næringen.

Det er gode grunner til å sørge for et bredt og godt tilbud av bøker. Vi har imidlertid i en årrekke vært kritisk til bokavtalen og mener den ikke bør videreføres, da den etter vårt syn er et lite treffsikkert kulturpolitisk virkemiddel. En bør la forleggere og bokhandlere i større grad stå fritt til å konkurrere, tilsvarende det som er regelen i de fleste andre næringer. Konkurransetilsynet har tidligere foretatt en sammenligning av prisene i Norge med prisene i land med liberaliserte bokbransjer. Sammenligningen viste at prisene på bøker synes å være betydelig høyere i Norge. I den grad det er behov for kulturpolitiske grep som sikrer mangfold, kan dagens mange målrettede tiltak forsterkes og i enda større grad rettes inn mot forfattere og lesere.

I høringsbrevet fra regjeringen vises det til en relativt ny evaluering fra et partssammensatt bransjeråd. Det konkluderer med at hverken erfaringene etter forrige videreføring av bokavtalen fra 1. januar 2015 eller forventet utvikling fremover tilsier at dagens bokavtale bør avvikles. Det vises blant annet til tre andre land som nylig har vedtatt å videreføre en fastprisavtale på bøker.

Det hadde vært naturlig også å vise til erfaringene fra Danmark. Det danske bokmarkedet ble gradvis liberalisert fra 2000 av. Fra 2011 har det ikke være noen regulering, og en har opplevd hardere priskonkurranse. Regjeringen i Danmark oppnevnte et uavhengig panel bestående av litteraturvitere som fikk i oppdrag å evaluere endringene i bokmarkedet etter 2011. I sin siste årsrapport, som omhandler 2015, konkluderer panelet med at mangfoldet ikke er truet. Til tross for mer priskonkurranse, finner det at det er en vekst i antallet utgitte bøker og ingen tilbakegang for danske titler.

Erfaringene fra Danmark illustrerer at en friere prissetting på bøker kan gi lavere priser samtidig som mangfoldet opprettholdes. Det er grunn til å tro at det samme vil kunne skje i Norge dersom det blir frislipp på bøker. Bransjen frykter selv at særlig bestselgerne kan bli billigere. Hvis så skjer, er det grunn til å tro at økt konkurranse kommer den vanlige leser til gode. Dette er helt i tråd med forskning på tvers av næringer som finner at lavinntektsgrupper typisk tjener på økt konkurranse. Lavere priser på bøker vil også være gunstig ut fra ønsket om mer lesing og dermed økt leseferdighet.

Det er usikkerhet om den digitale utviklingen. Nettopp i en slik brytningstid bør det være en åpning for nye løsninger. Konkurranse i den forstand at hver bedrift står helt fritt. Leserne er uten tvil tjent med at forleggere og bokhandlere står mest mulig fritt i sin kamp om å vinne lesere. Konkurransen kan hjelpe næringen og dermed også leserne å finne de beste løsningene.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 22. november 2016.

Sist endret: