Markedets synlige hånd (kronikk)

I disse dager er Konkurransetilsynet midt oppe i vurderingene av TeliaSoneras oppkjøp av Tele 2 og Coops oppkjøp av Ica.

De to oppkjøpene er eksempler på kontrollen Konkurransetilsynet har med norske fusjoner. Hvis fusjonen skader konkurransen, skal Konkurransetilsynet gripe inn, og siste tre årene har vi grepet inn i ti fusjoner. De langt fleste fusjonene - over 400 årlig - skjer imidlertid uten inngripen.

En effektiv fusjonskontroll er ikke bare viktig for å få en god behandling av de fusjonene tilsynet får på sitt bord. En effektiv fusjonskontroll skal også virke avskrekkende på potensielle konkurranseskadelige fusjoner som helst ikke bør komme på konkurransemyndighetenes bord. Fusjoner mellom tette konkurrenter i et marked med få aktører og høye etableringsbarrierer vil alltid ha en stor risiko for ikke å bli godkjent av tilsynet.

Dersom konkurransemyndighetene er for slepphendte med fusjonskontrollen, kan det i verste fall lede til at vi får store dominerende bedrifter i monopollignende stillinger som utnytter sin markedsmakt. Alternativt kan markedet etter fusjoner bestå av så få aktører at det blir lett å koordinere seg gjennom stilltiende samarbeid. Og det er langt vanskeligere å komme etterpå og forsøke å reparere skaden.

En streng fusjonskontroll er særlig viktig i et lite land som Norge. Her er det mange små markeder og oversiktlige markedsforhold og flere av aktørene kjenner hverandre godt gjennom bransjeforeninger og har felles utdannelsesbakgrunn. I tillegg er det flere næringer, næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen for å nevne to, som har begrenset konkurranse fra utlandet, og hvor det å ta vare på den lille, nasjonale konkurransen som finnes blir ekstra viktig.

Dersom en fusjon vurderes som skadelig for konkurransen, har Konkurransetilsynet to muligheter. Fusjonen kan forbys eller fusjonen kan klareres med avhjelpende tiltak foreslått av de partene. For at myndighetenes behandling ikke skal være til for stor ulempe for bedriftene er det i fusjonssakene satt klare tidsfrister. Konkurransetilsynet har inntil 70 arbeidsdager til å fatte vedtak på vilkår eller å varsle partene om et forbud. Selv om Konkurransetilsynet varsler et forbud, kan saken fortsatt løses gjennom at partene tilbyr tiltak som avhjelper konkurransen.

Konkurransetilsynet har sagt nei til fire fusjoner de siste tre årene. I flere av disse fusjonene har vurderingen vært at store nasjonale aktører opparbeider seg lokale monopoler gjennom kjøp av mindre aktører. Og selv om skuffelsen over et nei kan være stor i første omgang, er mange eiere dyktige i å snu seg og finne nye muligheter som tjener forbrukerne. Etter tilsynets nei til Norsk Gjenvinnings oppkjøp av det kommunalt eide Avfall Sør Bedrift i år, snudde de kommunale eierne og solgte virksomheten til Franzefoss til en bedre pris. Dette gjør at regionen istedenfor en tilnærmet monopolist får konkurranse mellom to sterke, nasjonale aktører. I Oddernes Gartneri var skuffelsen stor da de ikke fikk selge familiebedriften til Plantasjen i 2012. Fra å tumle med planer om nedlegging, har eierne nå snudd og er i ferd med å investere 20 millioner i utvidelse av gartneriet.

Selv om Konkurransetilsynet har stanset en del fusjoner, er det mer vanlig at de potensielt konkurranseskadelige fusjonene godkjennes, men da på vilkår. I de tre siste årene har tilsynet godkjent seks fusjoner på vilkår. Eksempler er A-Pressens oppkjøp av Edda Media og fusjonen mellom treningskjedene Sats og Elixia. I begge disse fusjonene ble resultatet salg av virksomheter; i A-pressen og Edda to aviser, i Sats Elixia 11 treningssentre. Mer krevende for konkurransemyndighetene er det når fusjonene klareres med tiltak som regulerer adferden til bedriftene og hvor bedriftene må følges med argusøyne i flere år etter fusjonen. Generelt er vi mer kritiske til detaljerte adferdstiltak som bringer tilsynet mer over i en reguleringsrolle på linje med sektormyndighetene.

Men det er også viktig at fusjonskontrollen ikke blir for streng og hindrer restruktureringer som kan fremme produktiviteten og være til fordel for forbrukerne. Konkurransetilsynet vil fortsette å klarere fusjoner så raskt som mulig så lenge disse ikke skader konkurransen. For potensielt konkurranseskadelige fusjoner vil vi vil strekke oss langt for å finne gode løsninger sammen med bedriftene, men aldri på bekostning av konkurransen.

Kronikken av konkurransedirektør Christine Meyer sto på trykk i Dagens Næringsliv 15.12.2014.

Sist endret: