Nødvendig maktmiddel (kronikk)

Konkurransetilsynet har i likhet med Økokrim anledning til å foreta bevissikring for å avdekke økonomisk kriminalitet. Det å kunne sikre bevis på denne måten er et nødvendig virkemiddel, men det er samtidig et virkemiddel som må håndteres med stor varsomhet både i forhold til om det tas i bruk og hvordan.

I den siste tiden har økonomisk kriminalitet blitt satt på dagsorden gjennom Økokrims sak med Yara, Konkurransetilsynet har vært i retten med Asfaltsaken som dreier seg om et ulovlig samarbeid og TV-serien Mammon har med varierende hell forsøkt å gi innblikk i hvordan økonomisk kriminalitet etterforskes. Den mest inngripende handlingen et offentlig organ kan gjøre er å gå på bevissikring, det vil si en uanmeldt kontroll eller razzia som mediene ofte benevner det. Konkurransetilsynet har i likhet med Økokrim anledning til å foreta bevissikring for å avdekke økonomisk kriminalitet. Det å kunne sikre bevis på denne måten er et nødvendig virkemiddel, men det er samtidig et virkemiddel som må håndteres med stor varsomhet både i forhold til om det tas i bruk og hvordan.

Det er to grunner til at Konkurransetilsynet har fått adgang til å gå på bevissikring. For det første er det å bryte konkurranseloven gjennom å inngå i ulovlig samarbeid regnet som alvorlig kriminalitet. Sammen med misbruk av dominerende stilling utgjør dette handlinger med stort samfunnsmessig skadepotensiale.

Den andre grunnen er at konkurransekriminalitet er svært vanskelig å avdekke og bevisene er ofte skjøre. Aktørene er flinke å skjule sporene og slette bevisene. Bare gjennom uanmeldt kontroll finner vi minnepinner med avslørende informasjon om deling av anbudsinformasjon og e-poster der de involverte aktørene minner hverandre om at de kan havne i "konkurransefengsel". Gjennom uanmeldte kontroller kan vi også nøste i møter mellom aktørene som ofte er kamuflert som noe helt annet. I et europeisk land var innkallingen til et kartellmøte kamuflert som en bursdagsinvitasjon. Det finnes også eksempler på tilfeller hvor bevisdokumenter er forsøkt makulert eller skjult i bl.a. bukselommer, under selve kontrollen. Siden det ikke finnes noe "åsted" og siden det skal svært lite til for å skjule eller ødelegge bevis, så er uanmeldt kontroll ofte helt nødvendig.

Det er konkurranselovens § 25 som hjemler bevissikring, og hjemmelen gir oss rett til å kreve adgang til alle lokaler og steder hvor det kan finnes bevis. Konkurransetilsynet kan imidlertid ikke selv beslutte å gå på uanmeldt kontroll, men må gå til tingretten for å få en beslutning.

Konkurransetilsynet har også anledning til å pålegge personer og bedrifter å gi Konkurransetilsynet opplysninger, enten gjennom å sende spørsmål som en plikter å besvare eller ved å gå på en kontroll som ikke er uanmeldt. En av de skjønnsmessige vurderingene Konkurransetilsynet gjør er å vurdere om et slikt pålegg er tilstrekkelig. Er det forsvarlig, velger vi det virkemiddelet som er minst inngripende.

Når Konkurransetilsynet går på bevissikring hos en bedrift, betyr det ikke at bedriften har gjort seg skyldig i å bryte konkurranseloven. Formålet med en bevissikring er å bekrefte eller avkrefte en mistanke om at bedriften har brutt konkurranseloven og kravet for å kunne gå på bevissikring er at det er rimelig grunn til å anta brudd på loven. Dette tilsier også at Konkurransetilsynet opptrer med varsomhet når vi utfører bevissikring. Vi er opptatt av at det skal skje så skånsomt og raskt som mulig for bedriften og lede til minst mulig forstyrrelser i bedriftens daglige drift.

Dette betyr ikke at en uanmeldt kontroll ikke oppleves dramatisk, inngripende og stressende fra bedriftenes side. Når vi kommer uanmeldt er det ingen som er forberedt til å ta imot oss, og det er viktig så raskt som mulig å få kontroll på relevante kontorer og personer. I praksis er bedriftene flinke til å samarbeide og det er svært sjelden vi opplever problemer med å få nødvendig tilgang.

Konkurransetilsynet har hjemmel til å beslaglegge alle typer dokumenter og bevis, enten det finnes på papir, PC-er, smarttelefoner, nettbrett eller andre medier. Fra 1. januar 2014 er hovedregelen at Konkurransetilsynet må kopiere dokumentene på stedet, og det er bare anledning til å ta med seg originaler dersom disse antas å ha særlig bevisverdi.

Konkurransetilsynet opptrer med stor varsomhet overfor mediene i bevissikringsfasen. Medier vil ikke bli tipset av oss om at det vil skje uanmeldte kontroller, og Konkurransetilsynet vil kun informere om at vi har vært på bevissikring dersom bedriftene ønsker eller har behov for å informere offentligheten om dette. I disse tilfellene vil vi alltid vente på at bedriftene går ut og informerer først. Det er ingen tvil om at det å gå på bevissikring er et svært inngripende virkemiddel, og med et slikt virkemiddel er det viktig at vi som myndighet bare tar det i bruk når det er nødvendig og at vi tilstreber å gjennomføre det så skånsomt som mulig. Samtidig er det helt nødvendig nasjonalt og internasjonalt å ha anledning til å gå på bevissikring, uten et slikt virkemiddel vil bedrifter kunne slippe unna og spøken om å havne i konkurransefengsel vil forbli en spøk.

Kronikken av konkurransedirektør Christine Meyer sto på trykk i Dagens Næringsliv 05.02.2014.

Sist endret: