Øl og fotball (kronikk)

Det grunnleggende spørsmålet er om oppdragsgiver legger opp til en konkurranse i markedet eller konkurranse om markedet på for eksempel flyplasser.

 Vi fikk en henvendelse fra en journalist, denne gangen VG, om det var greit at Avinor har satt ut hele servering- og kioskvirksomheten på innland- og utlandsområdene på Gardermoen til én tilbyder i en femårskontrakt. Journalisten hadde observert at uansett hvilket sted han oppsøkte på Gardermoen, så kostet ølet akkurat det samme.

Tidligere har Konkurransetilsynet fått tilsvarende spørsmål angående eksklusive avtaler på Værnes fra en DN-journalist.

Problemstillingen er ikke enestående for Avinor. Norges Fotballforbund fikk kraftig motbør da de i 2011 valgte å selge visningsrettighetene til hovedrunden i den norske Tippeligaen til en tilbyder, Canal+ for 1,1 milliarder kroner uten at andre interessenter fikk komme til forhandlingsbordet.

En tilleggskomplikasjon i dette tilfellet var at mange kunder fikk byttekostnader fordi seks av åtte kamper ble vist på betal-tv.

Det grunnleggende spørsmålet er om oppdragsgiver legger opp til en konkurranse i markedet eller konkurranse om markedet. Kjernen når det er konkurranse om markedet er at oppdragsgiver kan velge mellom flere tilbydere, mens kunden på sin side må ta til takke med den ene tilbyderen som oppdragsgiveren har valgt. Når konkurransen skjer i markedet, kan kunden velge mellom flere, uavhengige tilbydere.

I Avinors eksempel har Avinor valgt å la en leverandør forestå hele serverings- og kioskvirksomheten innenfor sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Den valgte leverandøren, SSP, driver i dag 30 serveringssteder og kiosker på Gardermoen. Kundene kan velge mellom flere ulike konsepter; pølser, norsk sjømat, espressobar og andre. Leverandørens sterke portefølje er blitt oppgitt som begrunnelse for Avinors valg av leverandør.

Utfordringen sett med konkurranseøyne er at det er samme leverandør som tilbyr alle konseptene, og de ulike konseptene vil derfor ikke konkurrere med hverandre på pris. Med andre ord, det er ikke overraskende at journalister og forbrukere observerer at ølet koster det samme uansett hvilket konsept de velger. Og siden det er samme leverandør som tilbyr samtlige konsepter, er det også lovlig å sette samme pris.

Alternativet for Avinor ville vært å inngå kontrakter med flere leverandører og dermed fått konkurranse i markedet. Da ville det i kontraktsperioden både kunne blitt konkurranse om å tilby øl og andre produkter til lavest mulig pris.

Hvis flere enn en kontraktør vil være til beste for kundene, hvorfor velger organisasjoner som Avinor og Fotballforbundet å tildele eksklusive rettigheter?

Det mest sannsynlige svaret er at Avinor og Fotballforbundet er opptatt av å maksimere sine inntekter og betalingsviljen hos tilbyderne om å få enerett vil normalt være langt høyere enn om tildelingen går ut på å være en av flere. Når SSP er villig til å betale Avinor 3,6 milliarder kroner for retten til å drive 30 serveringssteder og kiosker på Gardermoen over en femårs periode, har SSP både behov og anledning til å ta inn monopolprofitt for å finansiere den høye kontraktssummen.

Tilsvarende vil det være kundene som til syvende og sist betaler for de eksklusive fotballrettighetene.

Det interessante spørsmålet i denne sammenheng er om det å maksimere egen inntekt og dermed begrense konkurransen til ulempe for kundene er greit for organisasjoner som Avinor og Fotballforbundet. Avinor er eid av staten og har tildelt enerett på å drive alle statseide flyplasser. Det foregår også en stor og til nå ønsket kryssubsidiering mellom Avinors kommersielle aktiviteter (i 2012 hadde selskapet leieinntekter på nesten fire milliarder) og ulønnsomme flyplasser, flyplassavgifter og annet.

Flyplasser er en vital infrastruktur og gir den som sitter på rettighetene store muligheter til å utnytte sin markedsposisjon, ikke bare når det gjelder servering- og kioskvirksomhet, men også når det gjelder parkering, hotelldrift og tilgang til flyplasslokalene mer generelt. På noen flyplasser i Norge er det liten plass til flere aktører, men det er ikke tilfellet på Gardermoen, Værnes eller andre større flyplasser.

Når det gjelder Fotballforbundet, var deres valg om å begrense konkurransen og låse de fotballinteresserte kundene inne oppsiktsvekkende ut fra at idretten er avhengig av stor oppslutning fra publikum. Derfor er det interessant å spore at da rettighetene ble lyst ut i 2013, valgte Fotballforbundet å dele opp rettighetene mellom Canal+ og TV 2.

Kanskje må de øldrikkende kundene på Gardermoen skrike minst like høyt som fotballpublikumet. Uansett bør Avinor vurdere å legge om sin praksis og slippe til konkurranse.

Kronikken av konkurransedirektør Christine Meyer sto på trykk i Dagens Næringsliv 26.03.2014.

Sist endret: