Zombiene (kronikk)

Vi må la bedrifter med høy produktivitet erstatte bedrifter med lav produktivitet dersom vi skal oppnå produktivitetsvekst. Offentlige inngrep og subsidier kan hindre det.

I forbindelse med studier av hvordan finanskrisen har påvirket norsk næringsliv, har en forskningsgruppe ved NHH, med professor Lasse Lien i spissen, studert hvordan norske bedrifter har kommet gjennom krisen.

De finner et betydelig element av «survival of the fattest».

Dette passer godt med studier fra andre land, som viser at det er mange såkalte zombiebedrifter som overlever kriser.

Zombiebedrifter er bedrifter som overlever til tross for at de har svak lønnsomhet og lav produktivitet. Når zombiebedrifter får lov til å overleve kriser, betyr det at normale mekanismer som skulle sørge for at de ble selektert ut, ikke har fått virke. Under kriser er det et ekstra stort press på bedriftenes lønnsomhet, og det er naturlig at antall konkurser er betydelig høyere i kjølvannet av kriser enn når det er vekst i økonomien.

Når zombiebedrifter overlever kriser betyr det at lavproduktive bedrifter tillates å stenge for nyetableringer og vekst i de mest produktive bedriftene. Resultatet er lavere - om noe - produktivitetsvekst i økonomien.

Så hva er det som setter disse normale mekanismene for selektering ut av spill?

I en rekke sektorer er det reguleringer og andre former for offentlige støtteordninger som hindrer at bedrifter blir selektert ut eller går konkurs.

Dette kan skyldes at det offentlige har valgt å:

• Unnta/ikke eksponere sektorer for markedsmekanismer.
• Bedriftene kan være beskyttet mot konkurs.
• Opprettholde bedriftene gjennom offentlige støtteordninger.

Innenfor offentlig sektor er det en rekke eksempler på manglende seleksjon av zombiebedrifter. Offentlige sykehjem, skoler, sykehus og andre virksomheter blir ikke truet av nedleggelse dersom de driver dårlig, og kundene har oftest ikke noe annet valg. I disse tilfellene har offentlige myndigheter valgt ikke å eksponere virksomhetene for markedsmekanismer. Ofte blir resultatet mindre innovasjon og lavere produktivitet.

Det finnes også flere unntak fra konkurranseloven, og de to mest kjente - landbruk og bokbransjen - har vært hyppig omtalt også i DN. Det er sannsynlig at flere av de bedriftene som i dag nyter godt av å være beskyttet - enten det gjelder landbruk, næringsmiddel, forlagsvirksomhet eller bokhandlerne - ikke ville overleve uten unntak fra konkurranseloven.

Noen bransjer har en særegen konkursbeskyttelse. Finansbransjen er en slik bransje, der banker bare kan avvikles, ikke gå konkurs. Kun et fåtall norske banker er blitt avviklet uten å gå veien om oppkjøp siden slutten av 1980-tallet. Myndighetene har flere ganger måttet gå inn og støtte og redde banker, og selv om aksjonærene ikke nødvendigvis har fått være med videre, har virksomheten overlevd.

En støtteordning som helt klart har gjort at bedrifter har styrt unna konkurs, er pressestøtten. Pressestøtten er motivert ut fra ønske om mangfold. Den gis typisk til nummer to-aviser i en rekke regionale/lokale områder, i tillegg til noen større nasjonale aviser (Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Dagsavisen).

Pressestøtten kan tilsynelatende virke som den sikrer et mediemangfold. Vi vet imidlertid ikke hvilke ufødte bedrifter som ville etablert seg i kjølvannet av aviskonkurser, og det er også sannsynlig at det uten pressestøtte ville skjedd en raskere overgang til digitale medier. I så måte stenger pressestøtten både for nye aviser og forlenger en tildels smertefull overgang til digitale medier.

I tillegg belønner støtten aktører som har vist at de ikke klarer seg uten støtte, fremfor å stimulere vekst hos dem som klarer å drive lønnsomt.

Den offentlige oppmerksomheten om statlig støtte er kanskje aller størst når virksomheter i ensidige industristeder eller bedrifter som regnes som nasjonale helter, er nedleggingstruet. Historisk har det ikke vært noen stor suksess å forsøke å beskytte disse bedriftene fra nedleggelse, og en har bare utsatt og forlenget problemet.

Det som derimot har vært positivt - og som viser hvor viktig det er å legge til rette for selektering - er at flere av disse bedriftene har skapt grunnlag for knoppskyting av nytenkende og innovative kompetansemiljøer. Eksempler på dette har vært Norsk Data, Kongsberg og Raufoss.

For å få til produktivitetsvekst i den norske økonomien er det viktig å la bedrifter med høy produktivitet erstatte bedrifter med lav produktivitet. Gjennom offentlig inngrep og støtte svekkes mekanismene for utskillelse og selektering.

For å få fart på økonomien er det nødvendig å ta et oppgjør med beskyttelsen av dårlige bedrifter og hindre at de får utvikle seg som zombier. Det er det konkurranse handler om.

Kronikken av konkurransedirektør Christine Meyer sto på trykk i Dagens Næringsliv 3. juni 2014.

Sist endret: