Lars Soergard55.jpg
Konkurransedirektør Lars Sørgard.

Kronikk: Å stenge ute konkurransen

Stans i frihandelen er dårlig nytt for konkurransen på kort sikt og for konkurransekraften på lang sikt - særlig i Norge.

Konkurransedirektør Lars Sørgard

USAs nye president Donald Trump har utvilsomt satt frihandel, eller rettere sagt mangel på sådan, på dagsorden. Han er allerede godt i gang. USA har nå trukket seg ut av TPP (frihandelsavtale i stillehavsområdet), og han vil reforhandle Nafta (frihandelsavtale med Mexico og Canada)

Det kan jo høres tilforlatelig ut «å sette USA først» og fokusere på egne arbeidsplasser. Tanken er å beskytte innenlandske arbeidsplasser ved å stenge ute plagsomme utenlandske konkurrenter fra hjemmemarkedet. Men er nå det en god idé?

Det mangler ikke på advarsler fra økonomer. Handel mellom to land er vinn-vinn, da begge land kan tjene på det, selv i det tilfellet der det ene landet har bedre forutsetninger for å produsere varer og tjenester. Det krever imidlertid bevisst omfordeling internt, da noen grupper ellers vil tape på frihandel.

Å prøve å stenge ute plagsomme konkurrenter fra vårt hjemmemarked, vil fort bli møtt med at en selv blir stengt ute fra andre lands hjemmemarkeder. Det blir mindre eksportarbeidsplasser av det. I tillegg vil andre land kunne svare med samme mynt og pålegge toll de også, hvilket betyr økte kostnader for innenlandske bedrifter som er avhengig av å importere innsatsfaktorer.

Handelskrig vil dessuten ramme forbrukerne direkte, da det blir dyrere import av konsumvarer.

Men i et lengre perspektiv er proteksjonisme enda mer problematisk, ikke minst for lille Norge. Proteksjonisme vil bety at utenlandske bedrifter forhindres fra å konkurrere i vårt hjemmemarked. Våre egne bedrifter vil kanskje få en behagelig posisjon på kort sikt, men det er liten trøst selv for bedriftene på lang sikt.

Konkurransepress betyr at bedriftene må kjempe om å kapre markedsandeler. Det kan bidra til at den enkelte bedrift i større grad utvikler nye produkter og forbedrer sine produksjonsprosesser. På lang sikt blir dermed den enkelte bedrift mer konkurransedyktig. Bedre produkter og lavere kostnader gir dem mulighet til å ekspandere, ikke bare i hjemmemarkedet, men også internasjonalt.

I disse dager er det nærliggende å tenke på hva proteksjonisme vil bety for dynamikken i amerikansk næringsliv. Tenk på noen av de amerikanske bedriftene som har hatt suksess globalt, slike som Microsoft, Google og Facebook. De ble etablert i en situasjon der de møtte sterk konkurranse. Suksess i det nasjonale markedet brakte dem fort over på en global konkurransearena.

Økt proteksjonisme gir nye amerikanske bedrifter mindre plagsom konkurranse fra utenlandske aktører. Det kan i neste omgang stenge dem ute fra å ekspandere internasjonalt, både fordi de ikke har utviklet gode nok produkter og rett og slett fordi de møter handelsbarrierer.

For Norges del er det viktig å tenke på hva tilstedeværelsen av utenlandske aktører har betydd for konkurransepresset i det nasjonale markedet. Ett eksempel er bankmarkedet, der for eksempel Skandiabanken kom som et friskt pust. Den og andre utenlandske aktører bidro sannsynligvis til en raskere utvikling mot nettbaserte løsninger.

Et motsatt eksempel er dagligvaresektoren, der importvernet har gjort det vanskelig for utenlandske dagligvarekjeder å etablere seg. De utenlandske kjedene har vansker med å ta med seg de gunstige avtalene de har med sine leverandører, fordi tollvernet gjør det for dyrt å ta inn mange av varene.

Nå er søkelyset på USA og de endringer som gjøres der. Men for et lite land som Norge kan det som skjer nå, bli enda mer dramatisk enn for USA. Vi er svært avhengig av å ha en åpen økonomi, ikke minst nyter vi godt av at utenlandske aktører bidrar til et konkurransepress i vårt innenlandske marked. Hvis USAs økte proteksjonisme slår ut i mer proteksjonisme generelt sett i verdenshandelen, er vi som en liten, åpen nasjon ille ute.

Tiden er inne for at de som er opptatt av konkurransepolitikk står på barrikadene for frihandel. Det er et særdeles viktig virkemiddel for å sikre virksom konkurranse. Det bidrar til konkurransekraft for våre bedrifter og mulighet for suksess internasjonalt, og det gir gevinster for oss som forbrukere.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 2. februar 2017.

Sist endret: