Merke- og begrunnelsesplikt for taushetsbelagte opplysninger

Merke- og begrunnelsesplikt for taushetsbelagte opplysninger Når det foreligger taushetsplikt for opplysninger i melding skal dette merkes og begrunnes. Disse pliktene fremgår av konkurranseloven § 18b, og ble innført i 2014. Fristene for Konkurransetilsynets saksbehandling av fusjoner og oppkjøp begynner ikke å løpe før eventuelt taushetsbelagte opplysninger er merket og Konkurransetilsynet har mottatt en tilstrekkelig begrunnelse for taushetsplikt. Hva er det rettslige grunnlaget for merke- og begrunnelsesplikten?

Konkurranseloven § 18b, første ledd, inneholder en ny bestemmelse som lyder:

"Den som i behandlingen av en foretakssammenslutning, eller et minoritetserverv, gir opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt til konkurransemyndighetene i henhold til § 18 og § 24 første ledd, eller i forslag til avhjelpende tiltak etter § 16 annet ledd, skal klart angi eller merke slike opplysninger og begrunne sin oppfatning. Avgiver skal samtidig fremlegge forslag til offentlig versjon. Dersom første punktum ikke er oppfylt, kan konkurransemyndighetene legge til grunn at avsender ikke motsetter seg at det gis innsyn i opplysningene."

Bestemmelsen gjelder både ved melding av foretakssammenslutninger i henhold til § 18, herunder forenklet melding, ved svar på pålegg fra Konkurransetilsynet om å gi opplysninger i medhold av § 24 og ved forslag til avhjelpende tiltak etter § 16. Bestemmelsen pålegger flere plikter, og manglende etterlevelse kan føre til at melding eller forenklet melding ikke anses som fullstendig, jf. konkurranseloven § 18, syvende ledd. Dette innebærer at fristen for Konkurransetilsynets saksbehandling ikke begynner å løpe før de manglende opplysningene er mottatt. Konkurransetilsynet vil i slike tilfeller informere om at melding eller forenklet melding anses for å være ufullstendig.

Gjennomgangen i det følgende fokuserer på melding og forenklet melding. Konkurranseloven § 18b gjelder også, som nevnt, ved svar på pålegg om å gi opplysninger og ved forslag til avhjelpende tiltak. Gjennomgangen vil derfor også kunne gi veiledning for disse tilfellene.

 

Hvordan går jeg frem for å etterleve plikten til å merke og begrunne taushetsbelagt informasjon?

Konkurranseloven § 18b. pålegger to plikter:

For det første skal opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt klart angis eller merkes. Dette innebærer at aktuelle ord eller avsnitt må understrekes eller fremheves på en slik måte at det ikke er tvilsomt hvilken informasjon avsender mener er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Konkurransetilsynet kan legge til grunn at avsender ikke motsetter seg innsyn i opplysninger som ikke er merket, jf. § 18 første ledd siste punktum.

For det andre skal det begrunnes hvorfor de aktuelle opplysningene er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dette innebærer både at det rettslige grunnlaget for taushetsplikt må oppgis, og at det må gis en begrunnelse som viser at vilkårene for taushetsplikt er innfridd. Denne begrunnelsen må være tilstrekkelig konkret til at Konkurransetilsynet kan legge den til grunn for sin vurdering. I utgangspunktet gjelder begrunnelsesplikten både for selve meldingen og for eventuelle vedlegg, siden også vedleggene utgjør opplysninger som er gitt i henhold til § 18.

Så lenge plikten til å klart angi eller merke opplysninger samt begrunnelsesplikten er innfridd, anser Konkurransetilsynet at forslag til offentlig versjon er fremlagt, jf. § 18b, første ledd annet punktum. Konkurransetilsynet vil ta stilling til omfanget av taushetsplikten før det eventuelt gis innsyn i dokumentet. Dette medfører at Konkurransetilsynet vil vurdere om det foreligger rettslig grunnlag for taushetsplikt i tråd med melders anførsler, eventuelt om taushetsplikten dekker færre eller flere opplysninger.

 

Nærmere om begrunnelsesplikten
Ved melding om fusjon eller oppkjøp skal det begrunnes hvorfor de aktuelle opplysningene er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Det rettslige grunnlaget som er mest aktuelt i denne sammenheng er bestemmelsen om taushetsplikt for forretningshemmeligheter i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Det kan også forekomme at dokumentet inneholder informasjon underlagt taushetsplikt etter annet grunnlag, eksempelvis forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 om taushetsplikt for sensitive personopplysninger. Den videre gjennomgangen vil imidlertid fokusere på bestemmelsen om taushetsplikt for forretningshemmeligheter, siden øvrige bestemmelser om taushetsplikt er mindre aktuelle.

For at det skal foreligge taushetsplikt for forretningshemmeligheter etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, må de aktuelle opplysningene relatere seg til "tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår". Bestemmelsen stiller krav til opplysningenes art; disse må gjelde næringsopplysninger, eksempelvis om drifts- eller forretningsforhold, og de må være av en slik art at andre kan utnytte disse. Det må dreie seg om opplysninger som vanligvis ikke er tilgjengelige for kunder, konkurrenter, leverandører eller andre aktører innen den aktuelle bransje og som etter sin art er konkurransesensitive. Dersom opplysningene allerede er alminnelig kjent innen bransjen eller allment tilgjengelige vil det ikke foreligge taushetsplikt.

Videre stilles det krav til virkningen av at opplysningene gis ut. Hensynet bak taushetsplikten er å gi vern mot skadevirkninger på konkurransen som følge av at opplysninger blir offentlig tilgjengelige. I denne forbindelse er det sentralt å avklare om offentliggjøring kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for bedriften, enten direkte eller ved at konkurrenter utnytter opplysningene. Det avgjørende er om opplysningene potensielt kan ha en slik skadevirkning, ikke hvordan den konkrete mottakeren vil bruke opplysningene. Risikoen for slik skade kan variere avhengig av bransje og markedsstruktur. Videre vil det ha betydning om medgått tid medfører at opplysningene ikke lenger er av aktuell karakter, slik at det ikke lenger foreligger risiko for skade ved at opplysningene blir tilgjengelige.

For ytterligere veiledning viser Konkurransetilsynet til punkt 6.2.4 i Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova», se jf. Prop. 75 L (2012-2013) på side 113. Den nevnte veilederen kan finnes på følgende lenke: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/lover_regler/retningslinjer/2008/rettleiar-til-offentleglova.html?id=537812

Videre viser Konkurransetilsynet til NOU 2012:7 på side 171, der det uttales:

"Det fremgår av veilederen at det sentrale vurderingstemaet for å avgjøre når en opplysning kan være en forretningshemmelighet, er om opplysningen dersom den blir kjent enten direkte eller ved at konkurrenter kan utnytte den vil kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst. Næringsdrivende vil derfor måtte gi en kort beskrivelse av hvorfor de mener en slik økonomisk skade vil kunne oppstå hvis informasjonen kommer ut, og hvilken risiko det er for slik skade."

En begrunnelse som angir rettslig grunnlag og underbygger taushetsplikten ved en forklaring av hvorfor vilkårene i den aktuelle bestemmelsen om taushetsplikt er innfridd, vil være tilstrekkelig til å innfri lovens krav om begrunnelse. Dette gjelder uavhengig av om Konkurransetilsynet er enig i at begrunnelsen som gis, faktisk medfører at det foreligger taushetsplikt. Så lenge begrunnelsen er av en slik karakter at det er mulig for Konkurransetilsynet å legge denne til grunn ved sin vurdering av om vilkårene for taushetsplikt er innfridd, vil begrunnelsesplikten være oppfylt. Dersom begrunnelsen som gis er så knapp eller lite konkret at Konkurransetilsynet ikke kan legge den til grunn for sin vurdering, vil begrunnelsesplikten ikke være innfridd.

 

Eksempler på opplysninger som kan være underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven - § 13 første ledd nr. 2 (dersom informasjonen ikke allerede er allment kjent)

• Tall fra internregnskap

• Angivelse av markedsandeler

• Kundelister

• Interne styredokumenter og strategidokumenter  

 

Det kan ikke inntas en generell begrunnelse, da det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak og taushetsplikten kan variere mellom ulike bransjer. Dette innebærer at begrunnelsen må være konkret i forhold til de aktuelle opplysningene som eventuelt skal unntas, og konkret i forhold til de aktuelle markedsforhold. En slik begrunnelse må også gis dersom de merkede opplysningene faller innenfor et av de fire eksempelområdene nevnt over.

 

Hvordan sikre at § 18b etterleves?

Sjekkliste: Merke- og begrunnelsesplikt

1.Opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt skal være merket eller angitt på en klar, tydelig og utvetydig måte.

2.Det skal være oppgitt et eller flere rettslige grunnlag for taushetsplikten, og en begrunnelse som underbygger hvorfor melder mener at vilkårene i den eller de aktuelle bestemmelsene er innfridd. Ved forretningshemmeligheter skal det være gitt en kort beskrivelse av hvorfor melder mener økonomisk skade kan oppstå hvis informasjonen blir offentlig kjent og hvilken risiko det er for slik skade. Innholdet av begrunnelsen som gis skal være tilstrekkelig konkret til at Konkurransetilsynet kan legge den til grunn for sin vurdering av taushetsplikten.

 

 

   

Sist endret:

Ansvarlig for denne siden: Juridisk direktør