Konkurranseloven

Gjeldende konkurranselov trådte i kraft 1. mai 2004, og avløste konkurranseloven av 1993. Lovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av loven.

Konkurranseloven inneholder forbud mot samarbeid mellom foretak som begrenser konkurransen, og forbud mot at foretak misbruker sin dominerende stilling. Foretak har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og loven oppstiller korte frister for tilsynets behandling av foretakssammenslutninger, herunder for å gripe inn mot en foretakssammenslutning. Ved brudd på konkurranseloven kan flere ulike sanksjoner benyttes.

Samarbeid som begrenser konkurransen
Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven § 10 omfatter både samarbeid mellom foretak som opererer innenfor samme omsetningsledd (horisontalt samarbeid) og mellom foretak som opererer på forskjellige trinn i omsetningskjeden (vertikalt samarbeid). Eksempler på typer samarbeid som kan være omfattet av forbudet er samarbeid om priser, oppdeling av markeder og begrensninger i produksjon eller salg.

Et samarbeid som i utgangspunktet begrenser konkurransen kan likevel være lovlig dersom det kan påvises betydelige økonomiske eller teknologiske gevinster som også kommer forbrukerne til gode. For visse typer samarbeid er det gitt forskrift om unntak fra forbudet mot samarbeid som begrenser konkurransen (såkalte gruppefritak).

Se egne temaark for mer informasjon om forbudet i konkurranseloven § 10 første ledd og unntaksbestemmelsen i § 10 tredje ledd.

Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling
Et eller flere foretak(s) utilbørlige utnyttelse av dominerende stilling er forbudt etter konkurranseloven § 11. Et foretak vil normalt være dominerende dersom det i betydelig grad kan opptre uavhengig av sine konkurrenter og kunder. Det er ikke forbudt for et foretak å være dominerende, men foretaket har et særlig ansvar for at dets opptreden i markedet ikke begrenser konkurransen.

Eksempler på utilbørlig utnyttelse kan være underprising og lojalitetsrabatter, eksklusivitetsavtaler eller å fastsette urimelige priser eller andre forretningsvilkår.

Se eget temaark for mer informasjon om konkurranseloven § 11.

Kontroll med fusjoner og oppkjøp (foretakssammenslutninger)
Konkurransetilsynet skal etter konkurranseloven gripe inn mot foretakssammenslutninger som vil i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. I tillegg til fusjoner og oppkjøp kan andre typer avtaler og faktiske forhold som innebærer at det overtas varig kontroll over et foretak anses som foretakssammenslutninger.

Foretakssammenslutninger som omfatter foretak med en samlet årlig omsetning i Norge på mer enn 1 milliard kroner, skal meldes til Konkurransetilsynet. Foretak har likevel ikke plikt til å melde dersom kun ett av dem har en årlig omsetning i Norge på over 100 millioner kroner, jf. konkurranseloven § 18 andre ledd.

Enkelte typer foretakssammenslutninger som er lite egnet til å påvirke konkurransen, kan inngis ved en forenklet melding, selv om transaksjonen overstiger terskelverdiene. For mer informasjon om hvilke transaksjoner som er underlagt forenklet meldeplikt, se Konkurransetilsynets retningslinje for forenklet melding. En Melding skal gi Konkurransetilsynet informasjon om foretakssammenslutningen slik at det kan vurderes om det kan bli aktuelt med et inngrep i saken med hjemmel i konkurranseloven § 16 første eller annet ledd. En Melding skal gi Konkurransetilsynet detaljert informasjon om foretakssammenslutningen og de konkurransemessige virkningene i de berørte markedene.

Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager etter at meldingen er mottatt, gi et begrunnet varsel om inngrep. Innen 70 virkedager fra meldingen er mottatt må et eventuelt forbudsvedtak sendes fra Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet har utarbeidet retningslinjer for både Melding og forenklet melding.

Det er opp til partene selv å bestemme når de vil gi tilsynet melding om foretakssammenslutningen, så lenge partene ikke har begynt å gjennomføre foretakssammenslutningen. Det er imidlertid forbudt å gjennomføre fusjoner og oppkjøp som er meldepliktige etter konkurranseloven, før Konkurransetilsynet har behandlet saken. Gjennomføringsforbudet gir dermed en oppfordring til å melde foretakssammenslutningen så tidlig som mulig. Foretakssammenslutningen må imidlertid kunne beskrives konkret nok til at Konkurransetilsynet anser at meldingen tilfredsstiller innholdskravene.

Et vedtak om inngrep mot en foretakssammenslutning kan innebære at foretakssammenslutningen forbys eller at den kan godkjennes på vilkår foreslått av melder(ne). Vilkårene kan både være av strukturell art, for eksempel at en del av virksomheten må selges, eller av atferdsmessig art.

Se eget temaark for mer informasjon om kontroll med foretakssammenslutninger.

Brudd på konkurranseloven
Ved brudd på loven kan Konkurransetilsynet pålegge opphør av den ulovlige atferden, og ilegge foretak overtredelsesgebyr. Gebyret kan bli betydelig avhengig av foretakets omsetning, hvor grov overtredelsen er og hvor lenge overtredelsen har pågått. Gebyret kan ikke overstige 10 prosent av foretakets omsetning.

Foretak som bidrar til oppklaring av et ulovlig samarbeid, kan få hel eller delvis nedsettelse av gebyrer eller bøter (lempning)

Brudd på loven kan også straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, og med fengsel inntil seks år ved overtredelse av § 10 ved særdeles skjerpende omstendigheter. Konkurransetilsynets kompetanse er i denne sammenheng begrenset til å anmelde saken til påtalemyndigheten.

Se egne temaark om sanksjoner og lempning  for mer informasjon.

Opplysningsplikt og bevissikring
Enhver har plikt til å gi de opplysninger Konkurransetilsynet krever for å kunne utføre sitt arbeid etter konkurranseloven, jf. konkurranseloven § 24. Unnlatelse av å etterkomme et pålegg om å gi opplysninger kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr eller straff.

Konkurransetilsynet kan foreta bevissikring hos foretak og i private hjem for å søke etter bevis for overtredelse av konkurranseloven, jf. konkurranseloven § 25. Tingretten må først gi adgang til slik bevissikring.

Offentlighet og innsyn
Når Konkurransetilsynet behandler en sak er som utgangspunkt sakens dokumenter offentlige. Det vil si at enhver kan kreve innsyn i dokumentene. Innsyn kan normalt ikke gis i opplysninger som er underlagt taushetsplikt, typisk forretningshemmeligheter.

I saker som gjelder samarbeid som begrenser konkurransen, misbruk av dominerende stilling eller brudd på meldeplikten og gjennomføringsforbudet ved fusjoner og oppkjøp, er dokumentene unntatt offentlighet frem til saken er avsluttet, jf. konkurranseloven § 26.

Klager
Nærings- og fiskeridepartementet behandler klager på Konkurransetilsynet vedtak og avgjørelser. Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages til overordnet departement, og må således bringes inn for domstolene, jf. konkurranseloven § 29.

I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd tillate atferd som i utgangspunktet er forbudt, eller tillate en fusjon eller et oppkjøp.

Sist endret:

Ansvarlig for denne siden: Juridisk direktør