Opplysninger

Dokumenter

Høring - Ny markedsordning for melk - mer konkurranse og like vilkår

Bestemmelse
Brevdato
Sammendrag
Konkurransetilsynet mener at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har levert en rapport med forslag som bringer konkurransen i meierisektoren et skritt i riktig retning, men ennå ikke langt nok. Tines plikt til å forsyne andre aktører med melkeråvare bør ikke være begrenset, men generell. Prisutjevningsordningen bør ikke bare forenkles, men avvikles.

Konkurransetilsynet mener at de virkelige hindringene for konkurranse i meierisektoren ligger i reguleringene, slik som den begrensede tilgangen på råvare og prisutjevningsordningen. For å fremme effektiv konkurranse mellom meierier, må tilgang til råvaren melk bedres. Samtidig bør alle aktører få tilgang til melkeråvare til like priser og vilkår som Tines foredlingsvirksomhet, uavhengig av om den skal brukes til konsummelk eller andre meieriprodukter.

På oppdrag fra Landbruksdepartementet har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utredet forutsetningene for å etablere konkurranse i meierisektoren. Tine BA (Tine Norske Meierier BA før konserndannelsen i april 2002) er den dominerende aktøren både i markedet for kjøp av råmelk fra bøndene og i markedene for produksjon, distribusjon og salg av foredlede produkter. Konkurrenter som Synnøve Finden og Q-meieriene er avhengige av melkeråvare fra Tine, ettersom 98 prosent av bøndenes melkeproduksjon leveres til Tine-konsernet og den totale melkeproduksjonen er kvotebegrenset. 

NILF foreslår flere tiltak for å stimulere til nyetablering og øke eksisterende aktørers konkurranseevne. I følge NILF bør det innføres et regnskapsmessig og administrativt skille mellom Tine BAs råvarehåndtering og foredling, Tine BAs plikt til å videreselge råmelk bør utvides, prisutjevningsordningen forenkles og støtteordninger for små konsummelkmeierier innføres. 

Tilgang på råvare sentralt
Etter Konkurransetilsynets vurdering er det lite trolig at særordningene for små konsummelkmeierier vil føre til en mer effektiv ressursbruk. Subsidier og tilskudd av ulike slag som kompenserer for kostnadsforskjeller, vil redusere aktørenes incentiver til å drive effektivt.

Det er bedre å fremme effektiv konkurranse ved å pålegge Tine å levere råmelk til konkurrerende meierier, uavhengig av om disse produserer konsummelk eller andre meieriprodukter. Dersom Tines konkurrenter gis økt tilgang på råvaren til like vilkår som Tines egen foredlingsvirksomhet, vil det på sikt føre til mer effektiv konkurranse i meierisektoren. Aktørene vil da i større grad få anledning til å utnytte stordriftsfordeler i distribusjon og foredlingsvirksomhet.

Prisutjevningsordningen bør avvikles
Etter Konkurransetilsynets vurdering bør prisutjevningsordningen i meiersektoren avvikles, slik at produksjonssammensetning og priser i større grad blir bestemt av reelle tilbuds- og etterspørselsforhold i markedet. De landbrukspolitiske målsetningene knyttet til bøndenes inntekter, bevaring av kulturlandskap og distriktsmessige hensyn, kan oppnås mer effektivt gjennom målrettede, produksjonsnøytrale tiltak enn reguleringer som forstyrrer pris- og markedsmekanismen. På sikt er det også mulig at melkebøndene opprettholder salgsvolumet, og dermed inntektene, dersom nye og eksisterende aktører kan ekspandere med økt tilgang på melkeråvaren.

Skulle landbruksmyndighetene likevel ønske å beholde prisutjevningen, mener tilsynet at fastsetting av utjevningsavgifter og -tilskudd fortsatt bør være en forvaltningsmessig oppgave.

Regnskapsmessig skille ikke nok
Konkurransetilsynet understreker i høringsuttalelsen at et administrativt og regnskapsmessig skille mellom råvarehåndtering og foredling i Tine, i seg selv ikke bidrar til fremme konkurranse i markedet. Det er et tiltak som kan gjøre det enklere å kontrollere og overvåke at Tine ikke favoriserer egen virksomhet. Derfor må landbruksforvaltningen som reguleringsmyndighet ikke undervurdere behovet for rapporteringsrutiner, kontroll og overvåkning av Tines markedsatferd. I denne forbindelse bør reguleringsmyndighetene få sanksjonsmuligheter, f. eks. i form av administrative bøter, i relevant regelverk. Markedsregulatorrollen bør også tillegges et uavhengig organ, og ikke den dominerende aktøren i meierimarkedet.

Sist endret: