Høringssvar – forslag til ny verdipapirfondlov og forskrift

Bestemmelse
Brevdato
Sammendrag

Høringen fra Finansdepartementet gjelder forslag til ny verdipapirfondlov og forskrift, blant annet for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF (UCITS IV) om markedsføring av verdipapirfond på det felleseuropeiske markedet.

Konkurransetilsynet mener prinsipielt at en for å sikre like vilkår for markedstilgang og dermed stimulere konkurransen, bør søke å unngå særnorske regler. Det er derfor i utgangspunktet hensiktsmessig at norsk rett bringes i samsvar med rettstilstanden i flesteparten av de øvrige europeiske landene på dette området ved at andelsklasser også tillates for norske verdipapirfond.

På den bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det bør foreligge gode grunner for at andelsklasser i fond ikke skal tillates. Mindretallets begrunnelse for å nekte innføringen av hjemmel for andelsklasser er hovedsaklig at konsekvensene av en slik adgang ikke er tilstrekkelig utredet og at virkningen av endringen av forskriften om differensiert forvaltningsgodtgjørelse 1. januar 2010 bør avventes før det innvilges ytterligere unntak fra prinsippet om at hver andel gir lik rett. Konkurransetilsynet stiller spørsmål ved om de anførte begrunnelser er tilstrekkelig tungtveiende.

Videre har arbeidsgruppen foreslått endringer i begrensningen på adgangen til utlån av fondets eiendeler til samme mellommann eller motpart.

Etter gjeldende forskrift om verdipapirfonds utlån av finansielle instrumenter av 6. januar 2003 er adgangen til utlån av fondets eiendeler til samme mellommann eller motpart begrenset til 5 prosent av eiendelene. Arbeidsgruppens flertall har foreslått at begrensningen heves til 20 prosent mens mindretallet har foreslått at den kun heves til 10 prosent.

Etter UCITS-direktivet art 51(2) er det opp til de nasjonale myndigheter å tillate og eventuelt begrense UCITS-fondenes utlån av finansielle instrumenter. Det markedsføres allerede utenlandskregistrerte fond i Norge som ikke er underlagt den samme begrensningen på utlån av fondets eiendeler.

Utlån av fondets eiendeler er en måte for fondet å skaffe meravkastning utover markedsavkastningen. Utlån av fondets eiendeler til utlandet skjer normalt gjennom globale depotmottakere og det påløper vesentlige kostnader ved etablering av utlånsordninger. Slik utlån er gjenstand for stordriftsfordeler og det kreves normalt at det skjer utlån av et visst volum til samme depotmottaker for at virksomheten skal være lønnsom.  Verdipapirbransjen mener derfor at det ofte ikke er regningssvarende å sette opp utlånsordninger med mange motparter.

Begrensningen på utlån av mer enn 5 prosent av fondets eiendeler til samme mellommann eller motpart utgjør derfor etter Konkurransetilsynets mening en mulig konkurranseulempe for norske fond sammenlignet med utenlandske fond som ikke er underlagt en slik begrensning. Som nevnt over er tilsynets holdning på generell basis at særnorske regler bør unngås. På den bakgrunn er tilsynet positiv til at det foretas en oppmykning av begrensningene for utlån av finansielle instrumenter som bringer de norske reglene nærmere reglene i flesteparten av de øvrige europeiske landene, så lenge det anses forsvarlig. Konkurransetilsynet avstår imidlertid fra å uttale seg om den nærmere prosentsats for begrensningen i forslaget.

Sist endret: