Konkurransetilsynets arbeid i dagligvaremarkedet

Konkurransetilsynet har siden 2014 pålagt Norgesgruppen ASA en opplysningsplikt om alle foretakssammenslutninger de utfører i verdikjeden for dagligvarer. De tre andre dagligvaregrupperingene, IK Lykke AS (Bunnpris), Coop SA og Rema 1000 AS, har vært pålagt den samme opplysningsplikten siden 2016.

Denne opplysningsplikten gjør at dagligvareaktørene må opplyse Konkurransetilsynet om når de utfører oppkjøp eller på annen måte overtar kontrollen i et annet foretak som har sin virksomhet i verdikjeden for dagligvarer. Formålet med opplysningsplikten er å gjøre tilsynet oppmerksom på oppkjøp som ligger under terskelverdiene for når det er meldeplikt etter konkurranseloven.

Konkurransetilsynet vil da foreta en konkret vurdering av om det er omstendigheter ved foretakssammenslutningen som gjør at det er rimelig grunn til å anta at konkurransen påvirkes. Tilsynet kan i slike tilfeller pålegge foretaket å levere inn melding om foretakssammenslutning, jf. konkurranseloven § 18. Dette gjør tilsynet i bedre stand til å gripe inn mot oppkjøp og fusjoner som kan forsterke konsentrasjonen i verdikjeden for dagligvarer.

Kartlegging av innkjøpspriser

Konkurransetilsynet publiserte i 2019 rapporten “Kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor” som viste at Norgesgruppen ASA gjennomgående oppnådde bedre betingelser enn Coop Norge SA og Rema 1000 Norge AS, og at forskjellene var spesielt store for enkelte leverandører. Det var imidlertid stor variasjon mellom leverandørene i utvalget. Samlet sett var det Konkurransetilsynets vurdering at forskjellene i innkjøpsprisene mellom Norgesgruppen og de to andre dagligvarekjedene var betydelige for enkelte leverandører, uavhengig av hvordan de ble beregnet.

I 2020 undersøkte tilsynet forskjellene i norske dagligvarekjeders innkjøpspriser for 2018 og 2019. Resultatene bekrefter tidligere funn, basert på 2017-tall, av til dels store forskjeller i innkjøpspriser. Kartleggingen viser at resultatene vi da presenterte, ikke var et engangstilfelle. Ved behandlingen av stortingsmeldingen, Meld. St. 27 (2019-2020), vedtok Stortinget å be Konkurransetilsynet om å styrke kontrollen av forskjeller i innkjøpspriser i dagligvaremarkedet gjennom årlige kartlegginger. Tilsynet planlegger å fortsette kartleggingen i årene fremover, i tråd med tildelingsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet og tiltaket som ble vedtatt av Stortinget.

Kartlegging av årsaker til ulike innkjøpspriser

Et av tiltakene Stortinget vedtok under behandlingen av stortingsmeldingen, Meld. St. 27 (2019-2020) er at det skal innføres et krav om begrunnelse fra leverandører som opererer med store forskjeller i innkjøpspriser.

Konkurransetilsynet har i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet et pålegg om å gi opplysninger som skal rettes mot en rekke leverandører. Leverandørene blir da pålagt å gi en begrunnelse for eventuelle forskjeller i prisene de tilbyr dagligvarekjedene. Tilsynet har valgt å inkludere flere leverandører i denne kartleggingen, ikke kun leverandører med store forskjeller, slik Stortinget har vedtatt. Et av formålene med denne kartleggingen er å få økt kunnskap om hva som fører til at noen leverandører har store forskjeller, mens andre har små. Tilsynet mener derfor at det vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag å gå enda bredere ut enn Stortinget har vedtatt.

Aktørene som pålegget per september 2021 er sendt til:

Coca Cola European Partners Norge AS

AS Nestlé Norge

Nortura SA (Gilde og Prior)

Mars Norge AS

Mills AS

Ringnes AS

Scandza AS (Synnøve Finden og Sørlandschip)

TINE SA

Disse aktørene er valgt ut kun som følge av at deres priser allerede er kartlagt. Selskapene er derfor inkludert i utvalget uavhengig av størrelsen på eventuelle forskjeller i priser og hvorvidt de innehar en dominerende markedsstilling.

Mulig samarbeid mellom dagligvarekjedene

Våren 2018 gjennomførte Konkurransetilsynet uanmeldt kontroll hos flere aktører i markedet for salg av dagligvarer gjennom dagligvarebutikker i Norge. Bakgrunnen for den uanmeldte kontrollen var at tilsynet hadde startet undersøkelse om mulig brudd på konkurranseloven § 10. Formålet med kontrollen var å bekrefte eller avkrefte mistanke om ulovlig samarbeid i form av utveksling av strategisk informasjon mellom kjedene i dagligvaremarkedet. (Se pressemelding)

Konkurransetilsynet varslet 15. desember 2020 til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Coop Norge SA, Norgesgruppen ASA og Rema 1000 AS. Tilsynets foreløpige vurdering er at dagligvarekjedene har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere dagligvarepriser for norske forbrukere. Samarbeidet gjelder kjedenes prisjegervirksomhet, et samarbeid som har pågått siden 2011.

Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at samarbeidet utgjør en formålsovertredelse, og at det bør ilegges overtredelsesgebyr. Tilsynet varslet at Coop Norge SA ilegges et gebyr på 4,8 milliarder kroner, Norgesgruppen ASA ilegges et gebyr på 8,8 milliarder kroner, og Rema 1000 AS ilegges et gebyr på 7,4 milliarder kroner.

Vurderingene er foreløpige, og det er ikke truffet endelig vedtak i saken. Selskapene har fått frist til 31. januar 2022 til å inngi sine merknader (Se pressemelding)

Tilgang på egnede og attraktive butikklokaler har ved flere anledninger vært nevnt som en etableringshindring for nye aktører i dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet har uttalt at butikklokaler er et sentralt aktivum ved drift av dagligvarevirksomhet, og at manglende tilgang kan utgjøre en etableringshindring. Oslo Economics og Oeconomica konkluderte i en rapport i 2017 utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet med at tilgang på butikklokaler var den nest mest vesentlige etableringshindringen etter stordriftsfordeler i innkjøp. Stortingsmeldingen omtaler også eiendom og tilgang på butikklokaler som en viktig problemstilling.

Høsten 2020 startet Konkurransetilsynet en kartlegging og undersøkelser i eiendomsleddet i dagligvaremarkedet. Formålet med arbeidet er å undersøke om og i hvilken grad tilgang på butikklokaler utgjør en etablerings- eller ekspansjonshindring i det norske dagligvaremarkedet. Dersom tilsynets undersøkelser konkluderer med at tilgang på butikklokaler utgjør en konkurranseutfordring i markedet, kan det bli aktuelt å vurdere nye tiltak for å fremme konkurransen i eiendomsleddet i dagligvaremarkedet.

Konkurransetilsynet har i 2020 sendt to påpekninger til kommuner i forbindelse med etablering av nye butikker:

Påpekning til Stavanger kommune – 2020

Påpekning til Skien kommune – 2020

Konkurransetilsynet har foretatt en kartlegging av verdikjeden for frukt og grønnsaker i dagligvaremarkedet. Bakgrunnen er at varegruppen utgjør en betydelig del av omsetningen i dagligvaremarkedet og derfor er viktig for forbrukerne. Formålet med kartleggingen har vært å øke tilsynets kunnskap om varegruppen og å iverksette tiltak dersom kartleggingen avdekker behov for det.

Arbeidet har bestått av å samle inn informasjon om ulike deler av verdikjeden. Både offentlig tilgjengelig informasjon og opplysninger innhentet fra sentrale aktører i bransjen danner grunnlaget for kartleggingen.

Kartleggingen har gitt viktig kunnskap om verdikjeden og varegruppen, og Konkurransetilsynet ser per nå ikke behov for tiltak innenfor verdikjeden. Tilsynet vil likevel følge utviklingen i denne varegruppen videre sammen med dagligvaremarkedet for øvrig.

Konkurransetilsynet følger utviklingen av dagligvarehandel på internett tett. Selv om netthandel av dagligvarer ikke er like utbredt som netthandel av mange andre varer har også omsetningen av dagligvarer på nett vokst de siste årene. Utviklingen synes særlig å ha skutt fart under covid-19 pandemien fra mars 2020. I løpet av 2020 har Oda (tidligere Kolonial.no) doblet sin omsetning, og Coop og Bunnpris har også opprettet nettbutikk og hjemkjøring av varer. Videre har Foodora, som opprinnelig bare leverte ferdige måltider fra ulike restauranter, inngått en innkjøpsavtale med Norgesgruppen, og leverer nå også dagligvarer hjem til kunder i Oslo. Trenden med økende netthandel observeres også internasjonalt.

Det er krevende å etablere seg i det norske dagligvaremarkedet, som i lang tid har vært kjennetegnet av få og store aktører. Med økt netthandel kan nye og innovative aktører vokse frem og gi forbrukerne nye tjenester. For at nettaktører skal kunne etablere seg og konkurrere mot de fysiske butikkene på like vilkår, er det for eksempel viktig at ulike rammebetingelser ikke er til hinder for dette. Konkurransetilsynet følger denne problematikken og vil benytte tilgjengelige virkemidler hvor det anses hensiktsmessig.