Konkurransetilsynet har sendt høringssvar til Olje- og energidepartementet om Strømprisutvalgets rapport “Balansekunst”. Utvalgets mandat har vært å utrede og drøfte ulike modeller som kan bidra til mer stabile, forutsigbare og konkurransedyktige priser til husholdninger, industri og næringsliv, samt sikre investeringer i fornybar energi. Utvalget har blant annet vurdert ulike måter å organisere kraftmarkedet på og sett på tiltak som kan sikre norske strømkunder lavere og mer forutsigbare priser. Utvalget presiserer i rapporten at det ikke gir anbefalinger om hva som bør eller ikke bør gjennomføres av tiltakene som er vurdert, men at man ønsker å gi beslutningstakere og andre et grunnlag for å gjøre egne beslutninger basert på tiltakenes virkning.
Konkurransetilsynet mener utvalget har gode argumenter for å beholde dagens markedssystem i kraftmarkedet. Å endre markedssystemet vil ikke hindre situasjoner med økte strømpriser i Norge. Tvert imot kan ensidige tiltak og strengere regulering føre til høyere strømpriser på sikt. Et markedssystem for fritt salg og kjøp av strøm sørger for at Norges kraftressurser blir utnyttet best mulig. Tilsynet er opptatt av at tiltak som blir innført faktisk fungerer. Tilsynet advarer derfor mot å innføre makspris på strøm. Det kan sikre forbrukere stabil strømpris over en viss periode, men makspris fører av erfaring til at prisene blir høyere enn de trenger å være på sikt. Makspris kan også føre til fare for rasjonering.
Konkurransetilsynet er enig med utvalget i at for dårlig informasjon kan gjøre det vanskeligere for kundene å finne de gode strømavtalene. Det kan gjøre kundene passive og føre til at strømleverandørene konkurrerer svakere. Det er derfor positivt at det allerede er innført en rekke nye krav til hvilken informasjon selskapene må gi i markedsføringen og på fakturaen. Det kan være fristende å regulere prisen eller tilbudet for å gjøre det enklere og mer håndterlig for forbrukerne, men det kan tvert imot gjøre situasjonen verre fordi det begrenser konkurransen. Det er lave etableringshindringer i det norske kraftmarkedet sammenlignet med flere europeiske land. Derfor bør det ikke innføres endringer i rammebetingelsene eller strengere regulering som øker etableringshindringene, for eksempel ved å stille høyere krav til kapital for å få konsesjon.