Avslutter etterforskningssaken mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen

Konkurransetilsynet avslutter etterforskningssaken mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen. Tilsynet har etterforsket om ulikheter i innkjøpspriser har vært et brudd på konkurranseloven, men har nå kommet til at det ikke er grunnlag for å gå videre med saken. Konkurransetilsynets arbeid med kartlegging av forskjeller i innkjøpspriser fortsetter.

Konkurransetilsynet gjennomførte i november 2019 bevissikring i dagligvaremarkedet. Bakgrunnen for bevissikringen var blant annet funn Konkurransetilsynet gjorde i forbindelse med kartlegging av innkjøpsbetingelser i dagligvaremarkedet. Tilsynet avdekket til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser, og Norgesgruppen kom gjennomgående bedre ut enn konkurrentene Coop og Rema 1000.

Konkurransetilsynets mistanke om overtredelse var knyttet til at dagligvarekjeden Norgesgruppen fikk bedre innkjøpsbetingelser fra de to store leverandørene Orkla og Mondelez enn det de konkurrerende kjedene fikk, og at dette potensielt kunne ha kortsiktige eller langsiktige negative virkninger for konkurransen og forbrukerne. Tilsynet har gjennomgått og vurdert omfattende informasjon som er innhentet i forbindelse med etterforskningen.

– Etter grundige vurderinger har vi ikke funnet grunnlag for å gå videre med saken. Vi har blant annet vurdert om det er snakk om ulike vilkår for likeverdige ytelser, om ulikhetene begrenser konkurransen, og om dette i så fall skyldes et konkurransebegrensende samarbeid eller et misbruk av dominerende stilling, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

I dagligvaremarkedet forhandler hver dagligvarekjede med leverandørene om priser og andre betingelser. Kjedene er ulike blant annet når det gjelder forhold som sortiment, volum, markedsføring og andre motytelser, og dette kan bidra til forskjeller i betingelser for kjedene.

– Prisforskjellene oppstår som resultat av forhandlinger, og tøffe forhandlinger mellom leverandører og kjeder kan gi kjedene lavere innkjøpspriser og dermed mulighet for lavere priser ut til forbrukerne. Det vil i utgangspunktet tjene kundene, selv når det blir store forskjeller mellom kjedene. Derfor er det ikke noe generelt forbud mot ulike innkjøpspriser, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

Derimot setter både konkurranseloven og den nye loven om god handelsskikk rammer for forhandlingene og konkurransen, med det formål å sikre forbrukernes interesser. Selv om det ikke er funnet overtredelser av konkurranseloven i denne konkrete saken betyr ikke dette at det er fritt frem. Ulike innkjøpsbetingelser for likeverdige ytelser kan være i strid med konkurranseloven dersom dette skader konkurransen, og Konkurransetilsynet vil fortsette å kartlegge forskjellene i innkjøpspriser. Fra i år undersøker Konkurransetilsynet også årsakene til prisforskjellene.

– Konkurransetilsynet er særlig opptatt av at store innkjøpsprisforskjeller over tid kan påvirke lønnsomheten og dermed øke sannsynligheten for at en dagligvarekjede svekkes vesentlig, og eventuelt må forlate markedet. Det kan skade forbrukerne. Selv om vi ikke har funnet holdepunkter for at man kan forvente en slik utvikling, er det en prioritert oppgave for tilsynet å overvåke utviklingen, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen.

Dagligvaremarkedet er et stort marked, og velfungerende konkurranse i dagligvaremarkedet er viktig for alle norske forbrukere. Konkurransetilsynet ser flere utfordringer i markedet og har opprettet en egen enhet, Prosjekt Dagligvare, som jobber med flere prosjekter for å fremme konkurransen, se faktaboks. Dette kommer i tillegg til håndhevingen av forbudsbestemmelsene i konkurranseloven, og kontrollen med strukturendringer gjennom oppkjøp og fusjoner.