Konkurransetilsynet har undersøkt forskjellene i norske dagligvarekjeders innkjøpspriser for 2018 og 2019. Resultatene bekrefter fjorårets funn, basert på 2017-tall, av til dels store forskjeller i innkjøpspriser. Tilsynet følger opp leverandørene for å finne ut mer om årsaker til forskjellene.
Kartleggingen av innkjøpspriser for 2018 og 2019 er en videreføring av analysene av 2017-tall, som Konkurransetilsynet offentliggjorde i fjor. Det er de samme 16 leverandørene som er undersøkt. I likhet med fjorårets kartlegging viser også årets kartlegging store forskjeller mellom dagligvarekjedene. Og som tidligere er det betydelig variasjon mellom leverandørene i hvor ulike betingelser som gis til dagligvareaktørene.
– Kartleggingen er av innkjøpspriser fra 2018 og 2019, og er således basert på tall fra før offentliggjøring av forskjeller i innkjøpspriser i fjor. Kartleggingen viser at resultatene vi da presenterte, ikke var et engangstilfelle. Forskjellene i innkjøpspriser er fortsatt betydelige for noen leverandører. I tillegg ser vi at det er relativt stor variasjon fra år til år for den enkelte leverandør. For noen leverandører er endringene fra 2017 til 2019 store, sier leder for Prosjekt Dagligvare Sigurd Birkeland.
Konkurransetilsynets fremgangsmåte for beregning av forskjeller i innkjøpspriser har vært gjenstand for en omfattende høringsrunde, hvor tilsynet har hatt god dialog med leverandører og dagligvarekjeder. Ett innspill var at det å kun fokusere på et enkelt år ikke nødvendigvis ga et godt bilde på situasjonen.
Resultatene viser at forskjellene i innkjøpspriser varierer noe fra år til år for den enkelte leverandør. Samtidig viser kartleggingen at forskjellene totalt sett er omtrent de samme i alle årene fra 2017 til 2019, og at bildet som ble presentert i fjor dermed er representativt for situasjonen også i påfølgende år.
Et av tiltakene fra stortingsmeldingen om konkurransen i dagligvaremarkedet er at kartleggingen av innkjøpspriser skal fortsette. Konkurransetilsynet har allerede oppdatert kartleggingen av forskjellene for de siste årene der data er tilgjengelig, og planlegger videre undersøkelser av årsakene til de observerte forskjellene. Også dette i tråd med tiltakene fra stortingsmeldingen.
– Konkurransetilsynet vil nå hente inn informasjon som kan belyse årsakene til prisforskjellene. Å følge opp alle leverandører som inngår i undersøkelsen, både de med mindre forskjeller og de med større forskjeller, vil være nyttig i vår vurdering av årsakene. Vi planlegger å fortsette kartleggingen i årene fremover og det blir interessant å se hvordan det utvikler seg videre og om eventuelle endringer i hvilke leverandører vi kartlegger vil gi samme resultat, sier Sigurd Birkeland.
Konkurransetilsynet har styrket håndhevingen av konkurransereglene i dagligvaremarkedet, og spørsmålet om prisdiskriminering er høyt prioritert. Etter fjorårets bevissikring arbeider tilsynet med en etterforskningssak som dreier seg om dette.
– Forskjeller i innkjøpspriser er ikke nødvendigvis i strid med konkurranseloven, da loven ikke gir noe generelt forbud mot prisdiskriminering. Det må foretas en konkret vurdering. Men prisdiskriminering som begrenser konkurransen til skade for forbrukerne kan være i strid med konkurranseloven, sier Sigurd Birkeland.
Målet med både håndhevingen og kartleggingen er styrket konkurranse i dagligvaremarkedet, slik at norske forbrukere får et bedre tilbud og lavere priser.
Her kan du lese rapport om kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor:
Undersøkelser av betingelser for 2018 og 2019 >>
Undersøkelser av betingelser for 2017 >>
Les også:
Kronikk: Ulovlige innkjøpspriser? >>
Kartlegging av dagligvarekjedenes innkjøpspriser
- Konkurransetilsynet presenterte i november i fjor resultatene fra kartleggingen av innkjøpspriser i 2017
- 2017-tallene viste delvis store forskjeller i kjedenes innkjøpspriser fra leverandørene, der Norgesgruppen fikk gjennomgående bedre betingelser enn de andre kjedene
- I kartleggingen for 2018 og 2019 har tilsynet sett på de samme 16 leverandørene som i fjor
- Totalt sett endres forskjellene lite fra 2017 til 2019
- For flere leverandører endres forskjellene merkbart fra år til år
- Om lag halvparten av leverandørene reduserte forskjellene i innkjøpspriser, mens om lag halvparten økte forskjellene
- Både listepriser, rabatter, vareutvalg og omsatte volum av varer har endret seg fra 2017 til 2019, endringer i alle disse størrelsene er med å forklare utviklingen i innkjøpsprisforskjeller mellom dagligvarekjedene
25460
Sigurd Birkeland, leder for Prosjekt Dagligvare i Konkurransetilsynet.
32171
Figuren viser antall leverandører i ulike intervall etter hvor mye prisforskjellene mellom kjede X (Coop eller Rema) og Norgsgruppen endrer seg, målt med prismålet nettopriser. Intervallene er bestemt av endringer i prosentpoeng, målt som årlige gjennomsnittsendringer i perioden 2017 til 2019.