Kronikk: La kreditorene dekke noe av inkassogebyret

Kutt i inkassogebyrene er en forbedring for skyldnerne, men det vil på lang sikt ikke hindre at de betaler overpris. Vi trenger en mekanisme som gjør at skyldner og kreditor spiller på lag.

Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard og Martin Wessel, økonom i Konkurransetilsynet.

Den digitale utviklingen, med blant annet mer automatisert innkreving, har ført til betydelig lavere kostnader for inkassoselskapene. De regulerte inkassogebyrene som skyldnere må betale har imidlertid ikke blitt justert tilsvarende.

Det er derfor ikke overraskende at inkassoselskaper har oppnådd høy fortjeneste de siste årene. Sett i et slikt perspektiv er det prisverdig at et utvalg foreslår betydelige kutt i de gebyrene (DN 27. januar ).

Ideelt sett bør de nye gebyrene avspeile de faktiske kostnadene forbundet med å innkreve utestående beløp. I så fall vil skyldnerne betale nøyaktig hva det koster å kreve inn utestående beløp.

Men verden går videre, også i inkassonæringen. Eksisterende og ikke minst nye aktører vil i tiden fremover ganske sikkert finne enda smartere måter å arbeide på, og derigjennom ytterligere senke kostnadene forbundet med å kreve inn penger.

Inkassoselskapet har imidlertid ingen grunn til å sette ned gebyrene til skyldnerne som følge av lavere kostnader ved innkreving. Hvorfor skulle de ha interesse av å gjøre noe som gir lavere profitt for dem?

Kreditoren på sin side er opptatt av hva de betaler inkassoselskapet, snarere enn det gebyret skyldneren må betale.

Vi savner derfor en mekanisme som innebærer at kreditor har interesse av å velge et alternativ som innebærer et lavt inkassogebyr for skyldner, slik at skyldner og kreditor spiller på lag.

Selv ved det nye forslaget er det ikke grunn til å tro at konkurranse mellom inkassoselskaper skal presse ned gebyret skyldnerne betaler. Det er kreditor som velger inkassoselskap, ikke skyldneren. Dersom det blir lavere kostnader ved innkreving, vil konkurranse mellom inkassoselskapene sørge for at de kappes om å utføre oppdraget for kreditor til lavest mulig pris.

Skyldnerne, derimot, vil fortsatt betale det regulerte gebyret og dermed betale en pris som overstiger kostnadene.

Konkurranse mellom inkassoselskaper gir følgelig overhodet ingen utslag i det skyldnerne betaler. Vinnerne er kreditor og inkassoselskapene, taperen er fremdeles skyldneren.

Det er foreslått at inkassoselskapet skal få lov til å tilbakeføre deler av gebyret det tar fra skyldneren tilbake til kreditor som ga dem oppdraget, såkalt «pay back». Ideen er at det vil kunne ha en positiv effekt på konkurransen mellom inkassoselskapene. Men som allerede forklart, konkurranse mellom inkassoselskaper er ikke noe som skyldnerne nyter godt av. Heller ikke om det tillates en ordning med «pay back».

Det er bare en annen måte å rigge systemet til slik at når det er konkurranse mellom inkassoselskaper så går gevinsten til kreditor, ikke til skyldnerne.

I 2017 ble det utbetalt 198 millioner kroner i «pay back» fra inkassoselskapene til kreditorer. Det er et uttrykk for at i den grad det er konkurranse, slår det ut i «pay back».

Det er behov for endringer i reguleringen som sikrer at konkurransen mellom inkassoselskapene kommer skyldnerne til gode. En mulig løsning som vi har foreslått tidligere, er at myndighetene pålegger kreditor selv å måtte betale en bestemt prosentandel av skyldnernes gebyrer, og samtidig forbyr «pay back» mellom kreditor og inkassoselskap. Det vil da være mest lønnsomt for kreditor å velge et inkassoselskap med lave gebyrer.

På denne måten forenes interessene til kreditor og skyldner, da begge i en slik situasjon er tjent med lave gebyrer.

Reguleringen av inkassobransjen illustrerer utfordringene myndighetene har med å regulere bransjer som er i rask utvikling. Det er en svært ressurskrevende og nærmest umulig oppgave å finne det riktige nivået for gebyrer i dagens situasjon. Det er om mulig enda vanskeligere å sørge for at disse gebyrene holder tritt med den teknologiske utviklingen, nærmere bestemt senkes i takt med reduserte kostnader i inkassonæringen.

Vårt forslag til endring i inkassoreguleringen vil sikre skyldnerne en andel av gevinsten som følger av konkurransen mellom inkassoselskapene. Da sikrer vi at en sårbar gruppe, skyldnerne, nyter godt av konkurransen mellom inkassoselskaper.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 13. februar 2020.

 

Martin Wessel, økonom i Konkurransetilsynet.
Konkurransedirektør Lars Sørgard.

Nyhetsvarsel

Ønsker du e-postvarsel om nyheter fra Konkurransetilsynet? Klikk her >>