Det er dyrt og uforutsigbart å importere matvarer for salg i norske butikker. Små endringer i importvernet kan gjøre det norske dagligvaremarkedet mer attraktivt for utenlandske kjeder og dermed styrke konkurransen.
Kronikken er skrevet av Signe A. Abrahamsen, økonom, og Lovise B. Engene, jurist, begge i prosjekt dagligvare i Konkurransetilsynet
Det er for svak konkurranse i det norske dagligvaremarkedet. Dette markedet domineres av de tre store kjedene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, men dette fenomenet er egentlig ikke så unikt. Sammenligner vi oss med våre naboland, er den største forskjellen fraværet av små utfordrere.
Som Ivar Gaasland påpeker i kronikk i DN 10. mars, er importvernet én forklaring på hvorfor det er vanskelig å etablere seg i Norge. Høy toll gjør det lite lønnsomt for utenlandske kjeder å etablere seg, blant annet fordi de ikke kan ta med seg fordeler de har av innkjøpsavtaler i andre land. Konkurransetilsynet respekterer at importvernet er et politisk valg som er begrunnet i andre hensyn enn konkurranse.
Vi mener likevel at det kan gjøres små justeringer som kan ha betydning for etablering og fremvekst av nye aktører både på detaljist- og leverandørleddet, samtidig som norsk landbruk fortsatt beskyttes.
Ett eksempel er import av ferdigretter, der små detaljer i oppskriften kan ha stor betydning for tollsatsen. En ferdigrett kan for eksempel bestå av kjøtt, ris, grønnsaker og saus. Tollen på en slik ferdigrett kan være relativt lav.
Inneholder retten mer enn 20 prosent kjøtt, ilegges imidlertid kjøttoll på hele produktet. For storfekjøtt er satsen 129 kroner per kilo. For en ferdigrett med kjøttboller, saus og potet blir det åpenbart vanskelig å konkurrere på pris når for eksempel Fjordlands norskproduserte kjøttkaker i brun saus har en kilopris under 129 kroner.
Inneholder ferdigretten mindre enn 20 prosent kjøtt, er dette ingen garanti for å slippe unna kjøttoll. «Hellstrøm-saken» fra 2019 illustrerer dette: Lagmannsretten kom til at posen med kjøtt og saus inne i pakken var en så vesentlig del av varen at det var innholdet i posen som skulle bestemme klassifiseringen. Siden posen inneholdt mer enn 20 prosent kjøtt, skulle hele produktet – inkludert løksaus og ertepuré – ilegges kjøttoll.
Et annet eksempel er reglene for tollfrie importkvoter for ost. De fordeles årlig, basert på søkernes historiske import. For å tildeles kvote må søkeren ha importert minst 15 tonn ost de siste to årene. For en ny aktør kan det ta lang tid å opparbeide seg rett til tollfri kvote.
Regelverket stenger ute nykommere og gir fordeler til de etablerte aktørene. Fordeling basert på tidligere import skaper skjevheter, da tildelingskriteriene bidrar til å opprettholde dagens markedsstruktur og begrenser mulighetene for nyetableringer. Små aktører og nye utfordrere starter i motbakke i et allerede krevende marked.
Eksemplene ovenfor illustrerer hvordan visse regler i importvernet favoriserer etablerte aktører og skaper utfordringer for nykommere. I motsetning til utenlandske aktører, som ofte må forholde seg til et sortiment som ikke er spesialtilpasset norske særregler, kan etablerte aktører med et eksisterende kundegrunnlag tilpasse produksjonen og unngå høy toll.
Tildeling av ostekvoten er utformet slik at store, etablerte aktører får tollfrie kvoter, mens nykommere må betale dyrt.
Det norske dagligvaremarkedet er som kjent under lupen. Konkurransetilsynet har fått bevilget ekstra midler som benyttes til å styrke håndhevingen av konkurranseloven, men også til å utarbeide og foreslå tiltak som kan styrke konkurransen i dette markedet på andre måter.
Det er flere grunner til at konkurransen i dagligvaremarkedet er svak, og reguleringer på flere nivåer i verdikjeden forklarer deler av historien. Dersom politikerne er villige til å gjøre små justeringer i disse reguleringene, kan det gjøre det norske dagligvaremarkedet litt mer attraktivt for gründere og utenlandske aktører.
Nye utfordrere i dagligvaremarkedet vil styrke konkurransen, og bedre konkurranse gir som kjent lavere pris, høyere kvalitet og bedre utvalg for oss forbrukere.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 12.03.2020.