Gebyrene for konkurranselovbrudd har nådd nye høyder under Lars Sørgards ledelse. Han har også videreført tilsynets aktive linje når det gjelder inngrep mot konkurranseskadelige fusjoner og oppkjøp de siste seks årene. Nå takker konkurransedirektøren av og setter kursen tilbake til Norges Handelshøyskole.
Det er stille i Konkurransetilsynets lokaler i Zander Kaas gate i Bergen. Som i så mange andre bedrifter har pandemien sendt de ansatte på hjemmekontor. Men i dag er Lars Sørgard innom kontoret, blant annet for å rydde pulten på et ellers strøkent kontor denne siste dagen som konkurransedirektør.
-Jeg kommer til å savne veldig alle de hyggelige og kompetente kollegene og fellesskapet som er her i tilsynet. Det er mine 100 kolleger som har gjort det mulig for tilsynet å gjøre en forskjell de siste seks årene, sier Sørgard.
Som sjef har Lars Sørgard vært opptatt av å lytte til innspill fra de ansatte, noe som har gjort ham populær blant sine egne. Så kan han jo også vise til en imponerende liste over medhold for tilsynets vedtak i rettssystemet og Konkurranseklagenemnda. Blant annet har flere store norske selskaper fått merke tilsynets aktive innsats mot misbruk av dominans.
Avskrekkende gebyrøkning
Rett før nyttår betalte Telenor og Verisure gebyrene de var ilagt av tilsynet på henholdsvis 788 og 766 millioner kroner. Klager til Konkurranseklagenemnda og, i Telenors tilfelle, runder i rettssystemet, førte ikke frem for selskapene. Konkurransetilsynet har dermed fått medhold i klage- og rettssystemet for en betydelig økning i gebyrnivået i saker som handler om misbruk av dominans og konkurransebegrensende samarbeid. Dette samsvarer også med gebyrnivået i EU.
– Begge disse sakene illustrerer på en god måte hvor alvorlig det er for et selskap å bryte konkurransereglene. Telenor- og alarm-saken er kanskje de to sakene jeg vil huske aller best fra tiden som konkurransedirektør. Jeg er overbevist om at en rekke bedrifter nå, som følge av disse sakene, er mer bevisste på å holde seg på riktig side av loven, sier Lars.
Tilsynet har benyttet nye verktøy i verktøykassen ved å løse etterforskningssaker med avhjelpende tiltak de siste årene. Det vil si at selskapene selv har kommet med forslag til enten strukturelle tiltak eller adferdstiltak som skal bedre konkurransen. For eksempel forpliktet Ringnes seg i juni 2020 til å endre sine avtaler med serveringssteder, noe som gjorde det mulig for konkurrenter å også få levere øl til puber og restauranter. Nylig forpliktet også matleveringstjenesten Foodora seg til tiltak som skal sikre at andre enn Foodora skal kunne gi restauranter og oss kunder et godt tilbud på levering av restaurantmat.
Aktiv fusjonskontroll
Internasjonalt har Norge i en rekke år vært kjent for sin aktive fusjonskontroll, og det har vært tilfelle også under Sørgards ledelse. Siden han tiltrådte som direktør i 2016 har Konkurransetilsynet grepet inn i 11 fusjonssaker, og av de er det lagt ned forbud i syv saker. Dette har vært alt fra sammenslåing av store bedrifter til store bedrifters oppkjøp av små bedrifter. To av forbudene er fortsatt i en klage- eller rettsprosess.
Ett eksempel på et forbud er da tilsynet stoppet Torghattens oppkjøp i Fjord1 i 2016. Dette sikret fremtidig konkurranse om fergeruter og trolig milliardbesparelser i anbud. Det er også flere eksempler på at fusjoner og oppkjøp er trukket som følge av tilsynets arbeid.
-Vi har bestrebet oss på å gi klare tilbakemeldinger på hvilke avhjelpende tiltak som er aktuelle og sakene gir etter vårt syn god veiledning for partene også i fremtidige saker.
Under Sørgards ledelse har Konkurransetilsynet også hatt stor bredde i arbeidet mot konkurransebegrensende samarbeid. Blant annet har tilsynet kommet med vedtak som omhandler blant annet anbudssamarbeid, kollektiv boikott, markedsdeling og prissignalisering. I tillegg har tilsynet en rekke andre pågående saker som omhandler alt fra mulig prissamarbeid i regi av en bransjeforeninger til informasjonsutveksling mellom konkurrenter som kan svekke priskonkurransen, som i dagligvarebransjen.
Høsten 2019: Konkurransetilsynet og Lars Sørgard var vertskap for nordisk møte på Solstrand utenfor Bergen. I tillegg til nordiske konkurransedirektører deltok blant annet også EUs kommissær for konkurransepolitikk, Margrethe Vestager.
Dagligvaresatsing
De siste årene har Konkurransetilsynet økt satsingen på dagligvaremarkedet, noe som blant annet er gjort mulig ved at Stortinget har gjort den økte satsingen permanent. Blant annet har det vært to store etterforskningsaker som har omhandlet henholdsvis forskjeller i innkjøpspriser og koordinering av priser mellom de tre store kjedene.
Innen dagligvarebransjen har tilsynet ellers blant annet kartlagt forskjeller i innkjøpspriser og årsaker til det, samt aktørers tilgang til butikklokaler.
-Dagligvaremarkedet er et stort og viktig marked med få aktører, og økte resurser har gjort det mulig å snu alle steiner for å avdekke mulige ulovligheter og for å fremme konkurranse. Mange skal ha det til at det er en quick fix å bedre konkurransen i denne bransjen. Jeg har forståelse for utålmodigheten, men for tilsynet er det summen av alt arbeidet som gjøres opp mot dette markedet som kan bedre konkurransen. Og tilsynet har mange baller i luften, sier Sørgard.
November 2019: Stor medieinteresse da tilsynet presenterte en kartlegging av innkjøpsbetingelser i norsk dagligvaresektor.
Sunn konkurranse
En undersøkelse utført av Kantar for tilsynet før jul i fjor viser at så mye som en av tre bedriftsledere mistenker at det skjer ulovlig samarbeid i egen bransje. Dette er ifølge Sørgard skuffende høye tall. Samtidig mener han det er oppløftende at et økende antall bedriftsledere sier de kjenner til konkurransereglene og at flere har satt i verk tiltak som skal hindre at de brytes.
-Dette er veldig viktig og veldig bra. Nettopp etterlevelse er det som kan skape sunn konkurranse, langt utover de vedtak og avgjørelser vi fatter. Det er derfor informasjon til norske bedrifter er svært viktig, påpeker Sørgard.
Konkurransetilsynet har de siste årene kommet med en rekke innspill som legger til rette for sunn konkurranse i forskjellige næringer. I norsk luftfart har tilsynet vært opptatt av at nye aktører skal kunne vokse frem. En viktig forutsetning for dette har vært at eksisterende selskaper ikke kveler fremtidig konkurranse som følge av betydelig offentlig støtte. Også i taxinæringen har tilsynet og Sørgard vært forkjempere for at det skal legges til rette for en mer velfungerende næring til det beste for oss forbrukere. Dette innebærer blant annet at det tilrettelegges for mer digitale løsninger.
-I Drosjemarkedet er det nå mye uro, men omstillinger vil alltid ta noe tid. Og det er ikke alltid politikerne hører på det vi mener er de beste løsningene. Det ser vi blant annet i bokmarkedet. Vi har ment lenge og mener fortsatt at dagens fastprisordning for bøker skader norsk forbrukere i form av høye priser på bøker. Så vil fremtiden vise om vi får gjennomslag for våre synspunkter, sier Sørgard.
Podcast: Lars har også bidratt i en rekke episoder av Konkurransepodden. Her sammen med tilsynets juridiske direktør, Karin Stakkestad Laastad.
Ny hverdag på NHH
Blant bøkene Sørgard pakker sammen fra kontoret er hans egne lærebøker om konkurransepolitikk og konkurranseøkonomi. I norske medier står han oppført med over 70 kronikker de siste seks årene. Og kanskje blir det flere både kronikker og lærebøker fremover? Nå skal han nemlig tilbake til professor-stillingen ved Norges Handelshøyskole (NHH). Der venter en helt annen hverdag, med utvilsomt færre møter og færre beslutninger som skal tas.
-Hverdagen som konkurransedirektør er preget av uforutsigbarhet og at man aldri helt vet hva dagen vil bringe av blant annet mediesaker- og henvendelser. Selv om pandemien har gjort det ekstra krevende å være leder de siste to årene ser jeg tilbake på tiden som konkurransedirektør som utrolig givende og spennende. Nå gleder jeg meg til igjen å undervise og forske. Jeg har også planer om å delta aktivt i debatten om konkurransepolitikk, men nå på avstand.
