NOU 2001:29 -Best i test? Referansetesting av rammevilkår for verdiskapning i næringslivet-. Det vises til Arbeids- og Administrasjonsdepartementets brev av 28. januar 2002. Utredningen NOU 2001:29 handler om hvordan det kan bygges opp et system for referansetesting av rammevilkår for verdiskapning i næringslivet. Referansetesting er en metode for sammenligning av ytelser eller prestasjoner i forhold til beste praksis. Hensikten er å lære og forbedre seg. Metoden er basert på at det kan etableres indikatorer som sier noe om resultatene for de enheter som undersøkes. Vi stiller oss positive til at det utvikles et system for referansetesting og at dette systemet legger vekt på rammevilkår av betydning for verdiskaping i næringslivet. Vår ref. 2002/64.Vi har ikke vurdert analysen under hvert av områdene og har ikke tatt stilling til mulige valg av indikatorer. Siden Konkurranseforhold og konkurranseintensitet er viet spesiell oppmerksomhet, knytter vi imidlertid våre kommentarer særlig til dette. Utvalget omtaler i rapporten samarbeidet mellom de nordiske konkurransemyndighetene med utveksling av tall for markedskonsentrasjon og mobilitet. Arbeidet har kommet så langt at man er enige om hva slags type data som skal utveksles, men noen konklusjoner for enkeltbransjer har det ennå ikke vært mulig å trekke ut fra de norske dataene. Vi har merket oss forslaget om at vi bør fortsette det nordiske samarbeidet med sikte på å etablere regulære oversikter og at utvalget mener det er naturlig at vi har et ansvar for å oppdatere og videreutvikle indikatorer på dette området. For tiden er det nordiske samarbeidet under vurdering. Vi vil i denne sammenheng vurdere en hensiktsmessig videreføring av arbeidet med konkurranseindikatorene i norsk regi.
Utvalget foreslår i tabell 1.1 at våre konkurranseindikatorer (tabell 10.3) brukes som indikator for konkurranseintensitet i området -Produktmarkedene-. Indikatorene bærer imidlertid preg av at data har vært innhentet som del av det nordiske samarbeidet og at de skal være egnet til sammenligning med de andre nordiske landene. Konkurranseindikatorene er ment å si noe om markedskonsentrasjon og mobilitet i enkeltbransjer. Indikatorene er derimot lite egnet til referansetesting av konkurranseforholdene i Norge. For slike formål er det nødvendig å bruke andre indikatorer i tillegg til de som er foreslått.
Vi savner mer omfattende referansetesting av konkurranseforhold i utredningen. Utvalget foreslår at en prosjektgruppe skal ha i oppdrag å oppdatere og videreutvikle referansetestingssystemet. Vi mener en slik prosjektgruppe også bør innlemme flere indikatorer for konkurranseforhold i sitt arbeid.
Vi slutter oss til utvalgets påpekning om at konsentrasjonstallene som beregnes, gir et høyst usikkert bilde på konkurransesituasjonen i de enkelte markeder. Det er også lang bearbeidingstid på tallene, noe som reduserer aktualiteten.
Vi har ellers ingen merknader.