Tør du å vente når du vet at noen andre kan løpe til Konkurransetilsynet før deg?
Av konkurransedirektør Lars Sørgard.
Hvis du samarbeider ulovlig med din konkurrent, kan din bedrift slippe helt å betale gebyr så lenge den er den første til å legge alle kort på bordet.
Det var en gang to bedrifter som delte markedet mellom seg: «Jeg tar anbudskontraktene vest for elven, og du øst for elven». Plutselig løp den ene bedriften til Konkurransetilsynet og varslet om det ulovlige samarbeidet. Kontakten mellom selskapene var et grovt brudd på konkurranseloven. Den ene fikk et gebyr på 220 millioner kroner, den andre 140 millioner kroner. Fordi den ene meldte fra og la alle kort på bordet, slapp den å betale gebyret på 220 millioner kroner. Det var liten trøst for den andre, som satt tilbake og måtte betale. Den anket vedtaket inn for retten, men endte til slutt opp med å betale 150 millioner kroner.
Dette er ikke et eventyr, men en sann historie fra Norge. Det illustrerer at en stor risiko ved ulovlig samarbeid med en konkurrent er at noen andre medlemmer i kartellet plutselig får kalde føtter og velger en vei ut. Har du tenkt på at det kan skje og at din bedrift sitter igjen med svarteper? Kanskje det da er lurt å komme de andre i forkjøpet, og straks melde fra til Konkurransetilsynet?
Å søke om amnesti (lempning) er en gylden mulighet for en bedrift å komme ut av et ulovlig samarbeid. Å søke om amnesti i en konkurransesak betyr å legge alle kort på bordet for Konkurransetilsynet og samarbeide i videre etterforskning. Den første bedriften som bryter ut av samarbeidet og søker amnesti kan unngå å betale gebyret dersom den oppfyller vilkårene for full lempning. Det innebærer å fremlegge bevis for det ulovlige samarbeidet og bidra til Konkurransetilsynets oppklaring av saken. Bedrifter som kommer etter og legger frem vesentlige bevis, kan ikke få full lempning, men slipper å betale en del av det utmålte gebyret. Det er med andre ord viktig å være den første inn døren for å kunne få innvilget full lempning.
Eksempler på grove former for overtredelser av konkurranseloven gjelder samarbeid om pris, fordeling av marked og utveksling av konkurransesensitiv informasjon mellom konkurrenter. Resultatene av en undersøkelse Konkurransetilsynet har gjennomført, viser at rundt 30 prosent av norske bedriftsledere mener det foregår ulovlig samarbeid i egen bransje. Men nesten 80 prosent av bedriftslederne kjenner ikke til at det er mulig å søke amnesti. Bare 10 prosent av næringslivsadvokatene vet eksakt hva amnestiordningen går ut på, og nær 60 prosent av disse svarer at de ikke kjenner til ordningen.
Ved alvorlige kartellsaker risikerer ansatte som har deltatt i ulovlig samarbeid straffeforfølgning (fengsel og bot), selv om foretaket får innvilget lempning. Konkurransetilsynet er svært opptatt av å ikke undergrave lempningsinstituttet, og derfor skal det lønne seg å melde fra om konkurransekriminalitet. Den som står frem og avslører et ulovlig samarbeid, og samarbeider fullt ut med Konkurransetilsynet, vil normalt ikke bli anmeldt. I forbindelse med en søknad om amnesti, kan foretaket be Konkurransetilsynet om at en eller flere ansatte ikke skal anmeldes. Selskapet kan også be Konkurransetilsynet om en tilbakemelding på dette.
En lempningssøknad er kun én av flere muligheter for at et kartell avsløres. Vi mottar også tips og klager, blant annet fra oppdragsgivere i anbudskonkurranser som har oppdaget noe mistenkelig. Bekjempelse av konkurransekriminalitet har høy prioritet for Konkurransetilsynet, og vi er aktive i vår søken etter ulovlig samarbeid gjennom undersøkelser i spesifikke markeder. Amnestiordningen gjør det mulig for bedrifter å komme til oss, før vi kommer til dere.
Kronikken stod på trykk i Finansavisen 7. november 2018.