Fusjonsnekt kombinert med rekordrask klarering av uproblematiske fusjoner gagner kundene og sikrer effektiv saksbehandling.
Av konkurransedirektør Lars Sørgard.
Håkon Cosma Størdal og Harald Nordhus i advokat firmaet Wiersholm er bekymret for fusjonskontrollen i Norge.
Rekordmange fusjonsnekt i fjor mener de kan være en indikasjon på at tilsynet er for strengt, og opptrer i strid med lovens formål. De ønsker at tilsynet i flere tilfeller bør godkjenne fusjoner på vilkår foreslått av partene, for eksempel salg av en del av virksomheten. Det vil bidra til kortere saksbehandlingstid, og oppmuntre partene til å gjennomføre transaksjoner som kommer kundene til gode.
Det er ingen grunn til bekymring.
Saksbehandlingstiden for fusjoner som klareres, er kortere enn noen gang. I 2016 ble 97 prosent av meldte fusjoner klarert før 25 dager var gått, og de fleste av dem i god tid før. De eneste unntakene er de tre fusjonene som ble stoppet som Størdal og Nordhus refererer til. To av de tre brukte den tiden som var tilgjengelig, mens i den siste ble det fattet vedtak før tidsfristen. Vi er opptatt av rask klarering av uproblematiske fusjoner, og det har vi nå langt på vei lykkes med.
Fusjoner som synes å være problematiske, er det viktig å undersøke grundig før et eventuelt nei, hvilket og bør være i partenes interesse.
Størdal og Nordhus er kritisk til at tilsynet ikke i større grad forhandler med partene om å godkjenne fusjonen på vilkår, og antyder at vi opptrer i strid med lovgivers intensjon når så mange fusjoner forbys. Partene har anledning til å tilby avhjelpende tiltak, og tilsynet er i de tilfellene pliktig til å vurdere om det er tilstrekkelig til å avbøte konkurranseskaden av fusjonen. En slik vurdering vil alltid bli gjort, og vi godkjenner fusjonen dersom det avhjelpende tiltaket fjerner vår bekymring. Hvis ikke, skal vi i henhold til lovens bestemmelse forby fusjonen.
Dette er helt i tråd med lovens formål og lovgivers intensjon.
I én av de tre sakene, AT Skogs oppkjøp at NEG Skog, ble det ikke foreslått avhjelpende tiltak.
I saken vedrørende Peppes Pizzas’ oppkjøp av Dolly Dimple’s kom tilsynet til at de foreslåtte avhjelpende tiltakene ikke var tilstrekkelige, og klageorganet (Nærings- og fiskeridepartementet) støttet vår vurdering.
Den tredje saken fra i fjor er Torghattens kjøp av eierandeler i Fjord1. Tilsynet forbød oppkjøpet, da det ville innebære at to av de tre store fergeselskapene i Norge slo seg sammen. Partene kom med avhjelpende tiltak, men vi fant at det ikke var tilstrekkelig til å fjerne vår bekymring.
En måned etter at transaksjonen ble stanset, var det et anbud på fergestrekningen Halhjem–Sandvikvåg. Torghatten tilbød seg å trafikkere strekningen for et beløp som var 1,1 milliard kroner lavere enn det nest beste budet, som Fjord1 leverte inn. Hvis oppkjøpet hadde blitt godtatt på vilkår, er det fare for at det ikke hadde kommet tilbud fra begge parter. Kanskje Torghatten ikke hadde levert et tilbud, men i stedet satset alt på at Fjord1, som de da hadde hatt betydelige eierandeler i, hadde vunnet?
I så fall hadde en milliardregning blitt sendt videre til Statens vegvesen, og i neste omgang til oss fergepassasjerer.
Konkurransemyndigheter i de fleste land har mulighet til å godkjenne fusjoner på vilkår. Erfaringen fra flere konkurransemyndigheter, blant annet i USA og EU, har vist at det er krevende å finne avhjelpende tiltak som fungerer tilfredsstillende. Det er ikke så rart. Den som selger ut en del av sin virksomhet, vil selvsagt ikke ønske å selge til en som kan bli en sterk konkurrent, og kjøperen vil helst ønske minst mulig konkurranse med selgeren.
Erfaringene gir oss viktig lærdom om hvilke avhjelpende tiltak som fungerer tilfredsstillende og hvilke som er problematiske, og gir oss en hjelpende hånd når vi skal vurdere forslag til avhjelpende tiltak.
Størdal og Nordhus er bekymret for saksbehandlingstiden. Bedriftens rådgivere kan imidlertid ta viktige grep som bidrar til å avbøte det problemet. Hvis en fusjon er ventet å lede til konkurransemessige problemer og det ikke er så lett å se noen effektive avhjelpende tiltak, kan det beste rådet til bedriften være å skrinlegge sine fusjonsplaner.
Et alternativ for eierne kan da være å velge en mindre konkurranseskadelig transaksjon. Nettopp dette gjorde eierne av Fjord1, etter at de hadde fått nei til Torghattens oppkjøp av aksjer i Fjord1. De solgte da virksomheten sin til Havilafjord, en transaksjon som tilsynet klarerte i løpet av tre uker.
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 2. mars 2017.