Konkurransen er svak i norsk dagligvaresektor, så derfor er det bra at det i det minste er priskrig på noen produkter.
Skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard
I de siste ukene har det vært en rekke oppslag i pressen om såkalt priskrig på julemat. Overraskende har fokuset vært at dette er uheldig. Butikkene selger med tap, hevdes det. Men sett fra kundenes ståsted, kan jeg vanskelig se hva som er uheldig.
Det er grunn til å minne om diskusjonen de siste månedene, for ikke å si de siste årene. Det er et fåtall aktører som kontroller dagligvaremarkedet i Norge, og vi har høye matvarepriser. I den grad det utløses konkurranse på pris, selv om det bare er på noen produkter, bør vi ønske det velkommen.
Det som skjer nå er at butikkene kriger om å sette lav pris på såkalte lokkevarer. Det vil si at de setter lav pris på noen utvalgte produkter for å lokke oss kunder inn i deres butikk.
De gjør dette fordi de vet at vi kunder også kjøper andre produkter når vi først er i butikken, og det er typisk produkter som butikken tjener bra. Det blir derfor helt feil å fokusere kun på hvor lav pris det er på de såkalte lokkevarene.
Vi betaler for hele handlekurven, inkludert varene som vi kjøper til relativt høy pris.
Så det er ikke grunnlag for å si at butikkene taper penger fordi vi kjøper billig julemat.
Vi har sett at en kjede klager på at en del av deres overskudd nå forsvinner som følge av denne priskrigen.
Det er et godt tegn for oss kunder at kjedenes marginer krymper, for det betyr i så fall at det foregår en priskonkurranse som kommer oss kunder til gode.
Men det kan skade oss kunder at kjeder sender slike signaler ut i markedet, og ikke minst til de andre kjedene.
Det skaper inntrykk av at denne kjeden ønsker å sette opp igjen prisen, helst så fort som mulig, for å unngå tap av profitt. Hva vil de andre kjedene tenke når de leser slikt?
Det betyr jo at de kan vente at denne kjeden automatisk følger etter hvis de velger å sette opp prisene på julemat?
Hvis priskrigen er brysom for en kjede, står denne kjeden helt fritt til å sette opp prisen på eget initiativ. Det er selvsagt fullt lovlig. Men det som ikke er lov, er at kjedene blir enige om at de ikke skal ha priskrig på julemat. Konkurransereglene på dette området er tydelige.
Den enkelte bedrift står fritt til å sette prisen så høyt (eller lavt) den ønsker, også på julemat. Men straks bedrifter i fellesskap blir enige om at alle skal holde høy pris, kan det være et brudd på forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid.
Mellom disse to ytterpunktene går grensen for hva som er lovlig. Bedriftene har selv ansvaret for at de holder seg på riktig side av loven.
Signaler som gis, selv via pressen, om hvilke priser de vil sette i fremtiden, kan være et brudd på konkurransereglene.
Enkelte har pekt på at noen butikker går tom for enkelte produkter, og ser på dette som et problem. Det er merkelig at dette fremstilles som at kundene kommer dårlig ut.
Det er nettopp kundene som har respondert på lave priser og tjent på det, med det resultat at butikkhyllene tømmes. Kjedene har interesse av at ikke kundene blir misfornøyde, så slik sett vil de tenke nøye gjennom om de skal selge et produkt med en svært lav pris i en lang periode.
De vil ha interesse av å skifte mellom tilbud på ulike produkter, nettopp for å hindre for mange tomme butikkhyller.
Da vil de unngå at kundene blir misfornøyde, og slik sett har vi liten grunn til å frykte at priskrigen fører til mange misfornøyde kunder. I den grad noen kunder kjøper over evne i betydningen stort kvanta som følge av lav pris, så er det et personlig ansvar.
Det er svært lite treffsikkert å prøve å stoppe dette ved at vi alle skal betale en høy pris.
Vi er opptatt av at det er mest mulig konkurranse i norsk dagligvaresektor. For å oppnå nettopp det, er det viktig at kjedene setter priser uavhengig av hverandre.
De bør holde kortene tett til brystet, og helst overraske sine konkurrenter når de kommer med pristilbud, slik at konkurrentene ikke umiddelbart kan gjøre det samme.
Når markedet fungerer slik, vil butikkene oppmuntres til å sette ned prisen, i håp om at konkurrentene ikke umiddelbart matcher og dermed å vinne kunder fra konkurrentene.
Kronikken ble publisert på E24.no 24. desember 2019