Kronikk: Fusjoner i strømnettet til forbrukernes beste

Fusjoner i strømnettet kan kutte strømregningene, så lenge kraftproduksjon ikke blir med på kjøpet.

Skrevet av Lars Sørgard, konkurransedirektør

Vi må over strømregningen betale ikke bare strømmen, men også nettleien, det vil si transporten av strømmen frem til boligen. Inkludert avgifter utgjorde nettleien i 2018 i snitt 55 øre per kilowattime (kWh). Det betyr mer enn 10.000 kroner året for en husholdning med forbruk litt under 20.000 kWh.

Hvis vi kan gjøre noe med nettleien, kan det ha stor betydning for din og min lommebok.

Nettselskaper transporterer strømmen fra det sentrale/regionale strømnettet og frem til ditt hus eller hytte. Det er hele 124 nettselskaper i Norge, og mer enn 50 av dem har færre enn 7000 strømkunder. Vanligvis vil vi tenke at mange selskaper er bra, da det gir konkurranse. Men det er ikke tilfelle her.

Hvert nettselskap er enerådende i sitt lokale område, og forbrukerne kan ikke velge nettselskap.

Prisen vi betaler for nettleien er regulert og avhenger av selskapets kostnader.

Det er grunn til å frykte at strukturen med mange små nettselskaper har ført til at mange strømkunder har betalt for mye for nettleien. En viktig grunn til det er at små nettselskaper ikke fullt ut kan utnytte stordriftsfordeler.

Dersom små nettselskaper slår seg sammen, kan det bety lavere kostnader som følge av redusert bemanning, for eksempel ved felles beredskap og felles ledelse, reduserte innkjøpskostnader og reduserte it-kostnader.

En studie gjennomført av Thema Consulting Group på oppdrag av NVE anslår ut fra erfaringer med gjennomførte nettfusjoner at det er mulig med besparelser på 30 til 40 prosent av drifts- og vedlikeholdskostnadene i forhold til det minste selskapets kostnader. De anslår at særlig små nettselskaper kan senke sine kostnader betydelig dersom de slås sammen.

Siden nettselskaper er regulert, betyr det at disse kostnadsbesparelsene i stor grad vil komme strømkundene til gode. Thema Consulting Group anslår at selskaper med mindre enn 30.000 kunder vil gjennom sammenslåing i snitt kunne redusere nettleien med knapt 8 øre/kWh.

Ser vi fremover, er det enda større grunn til å frykte konsekvensene for strømkundene av en struktur med mange små nettselskaper.

For det første vil behovet for kompetanse i denne næringen øke betydelig. Digitalisering, for eksempel som følge av overgang til smarte strømmålere, betyr at behovet for ny kompetanse er betydelig. Det kan bli dyrekjøpt, dersom de fleste nettselskaper selv skal bygge opp denne kompetansen. I små nettselskaper er det utfordrende å ha det minimum av personer som er nødvendig for å etablere et fagmiljø.

For det andre er behovet for investeringer svært stort i årene som kommer, både reinvesteringer og nyinvesteringer. Dagens struktur, med et stort lappeteppe av selskaper spredt utover geografisk, gir svært mange grenseflater mellom nettselskapene. Utbygging og vedlikehold av nettet må ses i en større ramme, langt utover det enkelte nettselskaps område.

Sammenslåing vil bety at det enkelte nettselskap i større grad finner frem til den samlet sett beste løsningen.

Samtidig er det viktig for oss strømkunder at det er konkurranse om å levere selve strømmen. Det betyr at mens nettselskaper bør slå seg sammen, er det ikke like opplagt at det er bra for oss strømkunder at de som produserer strømmen slår seg sammen. De bør fortsatt, slik tilfellet er i dag, konkurrere om å gi oss det beste strømtilbudet.

I dag er det en rekke nettselskaper som også produserer kraft. Dersom det oppstår et vesentlig konkurranseproblem i markedet for strøm som følge av en fusjon, kan Konkurransetilsynet gripe inn. Ett mulig utfall kan være at nettfusjonen godkjennes på det vilkår at selve kraftproduksjonen selges ut.

Det er følgelig godt nytt for oss strømkunder om nettselskaper, og da særlig de små, slår seg sammen, ikke minst når vi ser utfordringene fremover med digitalisering og nye investeringer. Men de nettselskapene som vurderer å slå seg sammen, bør tenke seg nøye om før de lar kraftproduksjonen følge med på lasset.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 11. januar 2020.