Gebyrer til selskaper for brudd på konkurransereglene er et viktig virkemiddel for å sikre lave priser til forbrukerne.
Skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard
En rekke selskaper, både i Norge og i utlandet, har de siste årene fått store gebyrer for brudd på konkurransereglene. Telenor har fått et gebyr på 788 MNOK fra Konkurransetilsynet for misbruk av dominans, mens selskapene Sector Alarm og Verisure i alarmmarkedet i Norge har fått gebyrer på til sammen over 1,2 milliarder norske kroner fra Konkurransetilsynet for ulovlig samarbeid. Begge disse sakene ble rettskraftige nå rett før nyttår. Det skjedde for Telenors del ved at Høyesteretts ankeutvalg avviste deres anke på lagmannsrettens dom, og for Verisures del ved at de besluttet å betale gebyret på 766 MNOK etter at Konkurranseklagenemnda hadde opprettholdt Konkurransetilsynets vedtak.
Et gebyr blir en kostnad for bedriften. Normalt er det slik at den prisen bedriften setter er påvirket av bedriftens egne kostnader. En vil ut fra et slikt perspektiv forvente at økte kostnader helt eller delvis veltes over på kundene. Da er det naturlig å tro at prisene må øke som følge av at bedriften må betale et gebyr. Men er det egentlig så fornuftig å øke prisen? Hvis du opptrer ut fra forretningsmessige prinsipper har du allerede før du fikk gebyret satt den prisen som gir ditt selskap størst mulig fortjeneste. Du vet at dersom du setter en enda høyere pris, vil færre kjøpe ditt produkt fra nå og fremover, og du får enda mindre, ikke større, fortjeneste.
Så hvorfor skulle du plutselig tenke annerledes idet du får beskjed om å betale et gebyr? Det blir ikke mer lønnsomt å øke prisen nå, fordi fortsatt er det slik at du vil selge mindre hvis du øker prisen ut over dagens pris. Ja, det er helt sikkert surt å måtte betale et slikt gebyr. Men det er historie. Gebyrer er et engangsbeløp, og som profesjonell aktør skal du se fremover. Det blir vondt verre hvis du i tillegg til å betale gebyret øker prisen og tjener enda mindre i de neste årene enn du gjorde før.
Hvis gebyret blir svært høyt kan det være problematisk. I verste fall går selskapet konkurs, og det er ikke kundene tjent med. Færre aktører betyr typisk høyere priser. Men det er derfor sikkerhetsventiler i konkurransereglene som hindrer et slikt utfall. For det første er det slik at et gebyr aldri kan overstige 10 % av selskapets årlige omsetning. For det andre er det, dersom et gebyr selv under det nivået er problematisk, en åpning for at gebyret settes ned. Dersom selskapet dokumenterer at de har manglende evne til å betale gebyret kan det bli satt ned. I Norge har vi eksempler på at begge de to sikkerhetsventilene har slått inn.
Gebyrer for brudd på konkurransereglene ilegges bedrifter fordi de har opptrådt på en måte som har svekket konkurransen. Det kan for eksempel være en dominerende aktør som gjennom sin adferd har stengt ute utfordrere, eller det kan være konkurrenter som har samarbeidet på en måte som har ført til høyere priser. Aktiv håndheving i form av gebyrer for overtredelse vil gi et kraftig signal til bedriftene om at det er kostbart å ikke følge konkurransereglene. Siden det er bedriftenes eget ansvar å overholde regelverket vil det kunne bidra til at de etterlever regelverket og dermed ha en preventiv effekt.
Konkurransetilsynet gjennomførte nylig en spørreundersøkelse blant en rekke norske bedriftsledere hvor vi blant annet spurte om deres kunnskap om konkurransereglene. Sammenlignet med tilsvarende studie fra 2017 finner vi for eksempel at det nå er betydelig flere som kjenner til reglene for ulovlig samarbeid. 7 av 10 mener nå at gebyrer er svært eller ganske viktig for at bedrifter avstår fra konkurranseskadelig adferd, en betydelig økning i forhold til 2017.
Saker med gebyrer vil dermed ikke bare ha en direkte effekt for de bedrifter som berøres og i de markedene hvor de er aktive, men i tillegg gi oppmerksomhet om reglene og bidra til økt etterlevelse for alle andre bedrifter. Det er godt nytt for kundene, da etterlevelse av reglene fremmer konkurranse. Slik sett vil gebyrer bidra til etterlevelse, fremme konkurranse og i siste omgang generelt føre til lavere priser. Frykten for at gebyrer gir høyere priser er derfor ubegrunnet.
Kronikken ble publisert på E24.no 5. januar 2022.