USAs president, forskere, EUs konkurransemyndigheter og LO er enige: Bedre konkurranse gir økonomisk omfordeling. Økt lakseskatt kan til sammenligning bli som vekslepenger å regne.
Kronikken er skrevet av Hans Petter Hanson, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.
Statsbudsjettet er her, og utjevning av inntektsforskjeller ser ut til å være viktig for regjeringen. Klingende mynt skal overføres fra milliardærer til menigmann. Skattepolitikk kan være et målrettet virkemiddel, men det er viktig å huske på at en aktiv konkurransepolitikk også er en god oppskrift på effektiv omfordeling.
Konkurransepolitikken er først og fremst utformet for å fremme virksom konkurranse i enkeltmarkeder. Dette bidrar til at samfunnet som helhet utnytter ressursene effektivt.
Med andre ord: God konkurranse gjør det mulig å bake et større brød.
Konkurransepolitikken vil imidlertid også kunne påvirke fordelingen av brødet. Dersom man tillater at bedriftene øker sin markedsmakt, går både priser og profitt opp. Det vil i neste omgang kunne bety økte verdier for bedriftenes eiere, som typisk er mer velstående enn den gjennomsnittlige forbruker.
Svekket konkurranse innebærer derfor en overføring til de mest velstående, på bekostning av mannen i gaten. Noen får ferskt brød, mens andre avspises med smuler og tørre skalker. Eller som Joe Biden uttalte forleden: «Capitalism without competition is not capitalism. It’s exploitation.»
Dette er bakgrunnen for at konkurransemyndigheter og forskere verden over fatter økt interesse for hvordan en aktiv konkurransepolitikk kan redusere ulikhet. Konkurransedirektør i Europakommisjonen, Margrethe Vestager, slo i en tale denne uken fast at en velfungerende konkurransepolitikk er aller viktigst for dem med lavest inntekt.
I Danmark har konkurransemyndighetene nettopp gitt ut en rapport som viser hvordan bedre konkurranse fører til omfordeling. Styrket konkurranse fører til at knappe fem prosent av den samlede nettoformuen i samfunnet skifter hender, fra de 20 prosent rikeste, til resten av innbyggerne.
Sjablongmessige beregninger tilsier at dette utgjør 200 milliarder danske kroner. Økt lakseskatt blir til sammenligning nesten som vekslepenger å regne.
Tilsvarende studier fra OECD og Europakommisjonen viser lignende tendens. Også analyser som LO har gjort her hjemme er inne på det samme: Konkurransepolitikken er avgjørende for at den norske modellen for lønnsdannelse skal virke etter hensikten.
Det hefter selvsagt usikkerhet ved slike analyser. Men retningen er klar: Aktiv konkurransepolitikk bidrar til omfordeling. Konkurranselovgivningen, slik den er utformet i dag, vil langt på vei være tilstrekkelig for å legge til rette for dette.
Samtidig har flere europeiske konkurransemyndigheter tatt til orde for at det er behov for nye verktøy for å temme markedsmakten til store bedrifter. EUs regulering av digitale plattformmarkeder er et eksempel på dette.
Et markedsetterforskningsverktøy, som gir Konkurransetilsynet hjemmel til å pålegge avhjelpende tiltak dersom det avdekkes konkurranseproblemer som dagens lovgivning ikke kan fikse, er et annet eksempel.
Slike virkemidler vil sammen med en aktiv håndhevelse av eksisterende bestemmelser både kunne føre til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som de har fordelingseffekter. Det er to fluer i én smekk.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 14.10.2022.