Advokatfullmektig Haakon Rønn Stensæth hevdet i et innlegg i Rett24 at Konkurransetilsynet bør veilede mer i enkeltsaker. Han etterlyser også egne retningslinjer som beskriver detaljert hvordan tilsynet vil vurdere effektivitetsgevinster i bærekraftsamarbeid.
Kronikken er skrevet av avdelingsdirektør Hanne Dahl Amundsen og seniorrådgiver Rebekka Søvik, begge i Konkurransetilsynet.
Konkurransetilsynet er opptatt av å fremme bærekraft, og nettopp derfor arrangerte tilsynet en bærekraftkonferanse i november om hvordan konkurranse og konkurransepolitikk kan bidra til det grønne skiftet. Her var det innlegg fra både næringslivet og konkurransemyndighetene. Tilsynet har også utarbeidet egne temasider på sine hjemmesider for å veilede om problemstillinger rundt bærekraft og konkurranse.
Noe av det viktigste Konkurransetilsynet kan gjøre for å fremme bærekraft er å ha en aktiv håndheving av konkurransereglene. Dette innebærer blant annet å prioritere saker i næringer som er viktige for å redusere utslipp. Å legge til rette for konkurranse betyr at det kan lønne seg å satse på grønn omstilling. I den grad det er etterspørsel fra kundene om klimavennlige produkter og løsninger, vil bedriftene konkurrere om å kapre kunder ved å gjøre disse produktene billigere og bedre. Dette fører igjen til at kunder i større grad velger de klimavennlige produktene.
Samtidig kan det være situasjoner hvor samarbeid mellom bedrifter er den beste måten å fremme bærekraft på. Det er rom for bærekraftsamarbeid innenfor konkurransereglene. Likevel er det en internasjonal debatt om hvorvidt reglene gir tilstrekkelig rom for å imøtekomme behovet for å bremse klimaendringene.
Konkurransetilsynet mener at Kommisjonen, i sitt nye utkast til reviderte horisontale retningslinjer, balanserer de ulike hensynene på en god måte, og at utkastet gir tilstrekkelig rom for bærekraftsamarbeid. Utkastet inneholder blant annet en detaljert gjennomgang av hvordan Kommisjonen vil vurdere effektivitetsgevinster for bærekraftsamarbeid. Det vises til en rekke konkrete eksempler på hvilke former for samarbeid som kan være lovlige. Å følge Kommisjonens praksis støtter også opp om hensynet til en ensartet europeisk praksis av konkurransereglene, noe som nettopp bidrar til å gi næringslivet forutsigbare rammebetingelser.
Konkurranselovens system er innrettet slik at det er bedriftene selv som må vurdere om et samarbeid er i tråd med konkurranseloven, et såkalt forbudsprinsipp. Bedriftene vil generelt være bedre egnet enn konkurransemyndighetene til å foreta vurderingene, ettersom det er dem som har tilgang til relevant informasjon om egen virksomhet og om markedene de opererer i. Dette er noe Kommisjonen også understreker i deres nye «informal guidance», hvor de åpner for å veilede i enkeltsaker dersom det foreligger genuin usikkerhet som følge av nye og uavklarte konkurranserettslige spørsmål.
I mange tilfeller vil det være forholdsvis enkelt for bedriftene å vurdere lovligheten av samarbeid, mens i andre saker kan det være vanskelige grensedragninger. Noen bærekraftsamarbeid kan være utfordrende å vurdere, for eksempel på grunn deres kompleksitet og problemstillinger rundt effektivitetsgevinster. Dette kan gjelde samarbeid som krever store investeringer, og mye kan stå på spill for bedriftene som vurderer å samarbeide.
Konkurransetilsynet er opptatt av å bruke konkurransereglene på en måte som ikke stenger for reelle bærekraftsamarbeid, og tilsynet bidrar gjerne med veiledning. Tilsynet er derfor positive til å diskutere ulike aspekter ved bærekraftsamarbeid med markedsaktører, eksempelvis gjennom egne veiledningsmøter eller foredrag, noe vi også formidlet på tilsynets bærekraftkonferanse.
Kronikken ble publisert i Rett24 7. desember 2022.