I et innlegg i DN 2. desember etterlyser advokat Fredrik Ottesen veiledning fra Konkurransetilsynet om hvordan tilsynet vil vurdere samarbeid som beviselig reduserer klimagassutslipp. Blant annet nevner han Nederland som eksempel på land Norge bør se til, uten å vite at det norske tilsynet er i god dialog med tilsynet i Nederland om temaet.
Replikken er skrevet av konkurransedirektør Tina Søreide.
Konkurransetilsynet er opptatt av at konkurransereglene ikke skal stå i veien for reelle bærekraftssamarbeid. Samtidig er tilsynet bevisst hvilken betydning konkurranse har for å fremme grønn omstilling. Tilsynet ser dessuten risikoen for grønnvasking, nemlig at konkurrenter kan kutte kostnader hvis de samarbeider på måter som i praksis hindrer bærekraft og gode klimaløsninger.
Det er ikke til å stikke under stol at samarbeid mellom konkurrenter som hevdes å fremme bærekraft i noen tilfeller virker mot sin hensikt. De kan skjule ulovligheter under en tilsynelatende samfunnsnyttig hensikt, og være skadelig for både klima, forbrukere og næringsliv.
Saken fra EU om Dieselrensekartellet er et godt eksempel på hvor galt det kan gå dersom man skulle tillate samarbeid som påstås å være bærekraftssamarbeid, men som viser seg å ikke være det.
Konkurransetilsynet følger EUs praksis rundt bærekraftssamarbeid. I sitt nye utkast til reviderte horisontale retningslinjer gir Kommisjonen større rom for bærekraftssamarbeid. Utkastet inneholder blant annet en detaljert gjennomgåelse av hvordan Kommisjonen vil vurdere effektivitetsgevinster i bærekraftssamarbeid, og det har en rekke konkrete eksempler på hvilke former for samarbeid som kan være lovlige.
At Norge følger Kommisjonens praksis, gjør det også mer forutsigbart for aktører i ulike deler av næringslivet.
Konkurransetilsynet har forståelse for at det kan være utfordrende for noen aktører å vite hvilke samarbeid som er innenfor konkurransereglene. Det er nettopp derfor Konkurransetilsynet nylig arrangerte en konferanse om temaet.
Så langt har vi fått ytterst få henvendelser fra bedrifter som trenger veiledning. Tilsynet vil likevel være i forkant, og tok initiativ til dialog med aktører for å lettere kunne avklare rettslige grensedragninger.
Hvordan dette får Ottesen til å oppfatte tilsynet som en «klimasinke», er uklart for oss.
Det Konkurransetilsynet har signalisert i flere sammenhenger, er at bedrifter som er i tvil bør ta kontakt med tilsynet. Vi veileder gjerne. Vi har alle et ansvar for å bidra til å nå ambisiøse klimamål, og kan love at bærekraft er langt fremme i tilsynets pannebrask.
Replikken ble publisert i Dagens Næringsliv 8. desember 2022.