Kronikk: Konkurranse i butikk=distriktspolitikk

Både forbrukere og bønder kan tjene på sterkere konkurranse i meierimarkedene. Norge kan få til både god konkurranse på melk og ost og et fremtidsrettet, norsk landbruk.

Etter at regjeringen foreslo å fjerne distribusjonstilskuddet til norske meierier som konkurrerer med Tine, har debatten rast om og i meierimarkedene. Bakteppet for debatten er et nettverk av ulike reguleringer som tar sikte på å løse utfordringer som i sin natur er fundamentalt ulike. Blant annet at det skal være grunnlag for bosetting og landbruk over hele landet, og at norske forbrukere skal finne meieriprodukter fra flere aktører i butikkhyllene.

Så langt har et bredt flertall på Stortinget valgt å la landbruks- og distriktshensyn veie tyngre enn hensynet til velfungerende konkurranse. Det innebærer i praksis at forbrukerne i begrenset grad får tilgang til utenlandske varer (importvernet), at det er store begrensninger i hvor og hvor mye hver enkelt melkebonde får lov til å produsere (kvoteordning og kanaliseringspolitikk), og at det ilegges avgifter og tilskudd på meieriprodukter for å hente ut konsumentenes betalingsvillighet (prisutjevningsordningen).

Ordningene gjør at norske melkebønder – over hele landet – kan oppnå en rimelig avkastning på sin arbeidsinnsats og investeringer, og at inntektsmålene i landbruket kan nås. Men det fører samtidig til at forbrukere betaler vesentlig mer, og at vareutvalget av meieriprodukter er dårligere, enn i våre naboland.

Når forbrukerne stort sett må kjøpe meieriprodukter fra norske meieriselskap, er det viktig at konkurransen mellom disse fungerer godt. Dette er ikke tilfelle i dag. Konkurransen i meierimarkedene er gjennomgående svak og skjør, noe som illustreres av at Tine fortsatt har en sterk markedsstilling i alle markeder. I realiteten har de bare én større utfordrer i hver av de største kategoriene melk og ost: Q-meieriene på melk og Synnøve Finden på ost. Rørosmeieriet har per i dag kun cirka én prosent av melkemarkedet.

Det er også i bøndenes interesse at det er innovasjon og konkurranse i meierihyllene. Bedre konkurranse øker etterspørselen fra forbrukerne, noe som igjen kan føre til økt inntjening for bøndene, fordi de får solgt mer melk. Med mer konkurranse og større etterspørsel etter melk, kan meieriselskapene bli motivert til å betale melkebøndene mer for melken. Konkurranse i meierisektoren vil altså kunne gi bedre og mer langsiktig lønnsomhet både for dagens – og fremtidens – melkebønder.

Konkurransetilsynet mener derfor at det er viktig, både for norske forbrukere og norsk landbruk, at det legges til rette for styrket konkurranse i meierisektoren.

Debatten rundt de konkurransefremmende tiltakene viser behovet for en mer helhetlig gjennomgåelse av dagens komplekse reguleringer i landbruket. Vi må se på alle effektene dagens reguleringsregime har på både landbruks- og konkurransepolitiske mål. Dette inkluderer dagens importvern, markedsregulering og prisutjevningsordningen. Konkurransetilsynet tror det kan være mulig å få til en mer effektiv og mindre omfattende regulering, som i større grad legger til rette for sunn konkurranse i verdikjeden for melk.

Konkurransetilsynet opplever at norske forbrukere er mer bevisste på hvor viktig konkurranse er for pris og valgmuligheter i butikken – også for landbruksprodukter. I dag er det 5,5 millioner mennesker i Norge, mens antallet melkeprodusenter er nede i 6700. Både det økende antallet forbrukere og det synkende antall melkebønder, viser at tiden er moden for en ny vurdering av om reguleringene i landbruksmarkedene fungerer etter hensikten.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 22.05.2023. 

41539
Portrettbilde av Beate Berrefjord
Beate Berrefjord, avdelingsdirektør ved avdeling for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.