Konkurransetilsynet har i dag sendt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet om forslag til endringer i konkurranseloven mv. om markedsetterforskning og sivilrettslige sanksjoner.
Markedsetterforskning
Nærings- og fiskeridepartementets forslag innebærer at Konkurransetilsynet kan igangsette markedsetterforskning dersom det er forhold som tilsier at konkurransen i et marked eller deler av et marked er begrenset, eller står i fare for å bli begrenset. Forslaget innebærer videre at Konkurransetilsynet etter å ha gjennomført en grundig analyse av konkurranseforholdene i det konkrete markedet, kan treffe vedtak om avhjelpende tiltak for å styrke konkurransen. Slike avhjelpende tiltak skal kunne treffes dersom det foreligger forhold som vesentlig begrenser eller er egnet til å vesentlig begrense konkurransen i strid med konkurranselovens formål. Vedtakene kan omfatte både adferdsmessige og strukturelle tiltak.
Konkurransetilsynet mener forslaget vil gi nye muligheter til å håndheve konkurranseloven enda mer effektivt og treffsikkert enn i dag. Dette er viktig for å nå målene om sunn konkurranse i alle markeder. Samtidig vil gjennomføring av en markedsetterforskning kreve betydelige ressurser. Det er derfor avgjørende at nye oppgaver til Konkurransetilsynet også innebærer økte ressurser, slik at innføring av ny lovgivning ikke går ut over ordinære etterforsknings- og fusjonssaker.
Sivilrettslige reaksjoner
Professor Jon Petter Rui ved UiB har utarbeidet en utredning på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet som omhandler forslag til endringer i konkurranseloven kapittel 7 om sanksjoner ved konkurranselovbrudd. I utredningen foreslås det blant annet å erstatte hjemmelen for straff i konkurranseloven med en mulighet for Konkurransetilsynet til å treffe vedtak om overtredelsesgebyr for fysiske personer og ileggelse av ledelseskarantene.
Konkurransetilsynet er gjennomgående positiv til de endringene som er foreslått i utredningen. Tilsynet er enig i at en tilstrekkelig beskyttelse av de sentrale rettsgodene som konkurranseloven er satt for å beskytte, forutsetter at ulike typer virkemidler er tilgjengelige ved overtredelse av konkurranseloven. Etter tilsynets vurdering er det ikke tilstrekkelig å ha sanksjoner rettet mot foretak for å sikre best mulig etterlevelse av konkurranselovgivningen. Det er av avgjørende betydning at også enkeltindividider opplever en risiko forbundet med overtredelser, og at dette gir dem insentiver til å iverksette tiltak for at brudd på konkurranseloven ikke skal skje.
I høringssvaret gir Konkurransetilsynet sin tilslutning til at hjemmelen for straff for fysiske personer i konkurranseloven § 32 første ledd bør oppheves. Samtidig mener tilsynet at det for de groveste tilfellene av overtredelser av konkurranseloven § 10 fortsatt bær være mulig å anvende straff. Videre gir Konkurransetilsynet sin tilslutning til at det bør innføres en ny bestemmelse i konkurranseloven som gir tilsynet hjemmel til å fatte vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr til fysiske personer. Endelig gir Konkurransetilsynet sin tilslutning til behovet for en ny bestemmelse som gir mulighet til å ilegge den øverste ledelsen i et foretak ledelseskarantene dersom overtredelsen av konkurranseloven medfører at vedkommende må anses uskikket til å være leder fremover i tid. En slik reaksjonsform gir andre konsekvenser for de impliserte enn det rent økonomiske, og vil dermed kunne påvirke lederes insentiver på en noe annen måte enn risikoen for et overtredelsesgebyr. Dette tilsier at det er behov for begge disse reaksjonsformene i konkurranseloven, men tilsynet har synspunkter på hvordan bestemmelsene bør utformes.