I en kronikk 16. april uttaler tidligere konserntillitsvalgt og styremedlem i Ringnes og Orkla, Stein Stugu, blant annet at det er vanskelig å forstå at norske konkurransemyndigheter ikke engasjerer seg sterkt i å sikre at produsenter skal ha rett til å distribuere på andre måter enn gjennom kjedekontrollerte systemer.
Replikken er skrevet av Beate M. Berrefjord, avdelingsdirektør for mat, handel og helse.
Bakgrunnen for uttalelsen er Ringnes’ beslutning om å gjøre distribusjon til en del av forhandlingene med kjedene, noe som ifølge Stugu kan føre til at flere hundre ansatte mister jobben. En åpenbart vanskelig og alvorlig situasjon for de berørte.
På samme måte som Stugu, er Konkurransetilsynet opptatt av dagligvarekjedenes kontroll over verdikjeden i dagligvaremarkedet. Derfor har tilsynet pålagt dem opplysningsplikt for alle oppkjøp og sammenslåinger av selskap. Dersom et oppkjøp eller en sammenslåing kan begrense konkurransen, har tilsynet mulighet til å gripe inn og stanse transaksjonen. At Ringnes eventuelt overlater til den enkelte kjede å stå for distribusjon av varer, er imidlertid ikke en slik transaksjon. Ringnes selger ikke ut en del av sin virksomhet til én dagligvarekjede, men undersøker, gjennom forhandlinger, hvilke økonomiske fordeler de kan oppnå ved å overlate til distribusjon til kjedene. Dette innebærer at Ringnes kan velge å ta tilbake kontrollen over distribusjonen i neste avtaleperiode, dersom de ser seg tjent med det. Konkurransetilsynet har ikke myndighet til å gripe inn i partenes forhandlinger.
Overgangen fra direkte distribusjon (fra leverandør til butikk) til distribusjon via dagligvarekjedenes grossister, er en utvikling som har pågått over tid. Per i dag er det bare Tine og Ringnes, begge leverandører med svært store volum, som fortsatt har egen distribusjon. Årsakene til utviklingen kan være sammensatt, men det avgjørende er nok at en mer samlet distribusjon ofte er den mest kostnadsbesparende og effektive måten å få varene ut i butikk på. De økonomiske gevinstene av mer effektiv distribusjon forventes å komme forbrukerne til gode i form av lavere priser. At kjedene kan ta betalt for å distribuere leverandørens varer frem til forbruker, er også et forhold som kan være med på å presse ned de samlede innkjøpsprisene og gi lavere priser i butikkene. Det kan altså virke som om utviklingen samlet sett er bra for forbrukerne. I Konkurransetilsynets arbeid er det hensynet til forbrukerne som skal veie tyngst når vi vurderer mulig konkurranseskade.
Stugu uttrykker bekymring for at det ikke skal finnes alternativer til kjedenes distribusjonsnettverk. Dette er ikke en uberettiget bekymring. Innen storhusholdningsmarkedet skjer det imidlertid en betydelig grad av direkte distribusjon, og disse kanalene kan trolig bygges ut hvis et slikt behov skulle oppstå.
Replikken ble publisert i Klassekampen 22. april 2024.