Nye drosjeregler kan føre til dyrere og dårligere tilbud til kundene

Noen av forslagene til regulering av drosjenæringen vil hemme konkurransen og kan føre til dyrere drosjeturer. Dette skriver Konkurransetilsynet i sitt høringssvar til Samferdselsdepartementet.

I svaret som ble sendt før helgen, uttrykker tilsynet bekymring over flere av forslagene som Drosjeutvalget kommer med i sin delutredning II.

Disse forslagene innebærer blant annet innføring av internkontroll for drosjesentraler, og at løyvehavere kun skal være tilknyttet én sentral. Hvis kravene til sentralene blir for ressurskrevende, kan dette føre til færre nyetableringer. Videre kan kravet om tilknytning til kun én sentral gjøre det vanskeligere for nye aktører å etablere seg i markedet.

– Dette kan gi de eksisterende sentralene mer makt og redusere fleksibiliteten for løyvehaverne, noe som til slutt kan føre til dårligere tilbud for kundene, sier Fredrik Sortland, økonom i Konkurransetilsynet.

Drosjeutvalget foreslår også endringer i hvordan fylkeskommunene kan innføre såkalte eneretter for å tilby drosjetransport i avgrensede områder. Dette er et viktig virkemiddel for å sikre at det er et godt drosjetilbud i hele landet.

– Økt fleksibilitet i tildelingen av eneretter bidrar til at fylkeskommunene i større grad kan sikre et godt drosjetilbud, spesielt i disktriktene. Dette er et godt tiltak som er mindre konkurransebegrensende enn for eksempel en antallsbegrensning av drosjeløyver, sier Sortland.

Konkurransetilsynet mener det er positivt at utvalget vil legge til rette for teknologinøytrale alternativer til dagens taksameter. Taksameterkravet har lenge vært et betydelig etableringshinder. Dette vil redusere hindringer for nye aktører og fremme videre innovasjon i drosjemarkedet, samtidig som det bidrar til å opprettholde sikkerhet for passasjer og sjåfør.

Konkurransetilsynet var positiv til dereguleringen av drosjemarkedet som ble innført i 2020. Tilsynet mener det er uheldig at det innføres endringer som motvirker disse tiltakene uten at de har fått virke tilstrekkelig i markedet.

– Ved dereguleringen i 2020 ble det foreslått å evaluere virkningene innen tre år. Det er uheldig at det foreslås nye reguleringer før en slik evaluering har blitt gjort. Det er derfor viktig at det nå sikres at nye tiltak ikke motvirker konkurransen mer enn nødvendig, sier Sortland.

Du kan lese Konkurransetilsynets høringssvar her.