Tilsynet er kritisk til opprettelsen av en statlig innkjøpsenhet med bakgrunn i tidligere erfaringer med sentraliserte innkjøp og potensielt skadelige virkninger på konkurransen. Samordning av statlige innkjøp kan gi færre konkurrenter, høyere priser for både statlige og ikke-statlige innkjøpere og gjøre det mindre attraktivt å etablere seg i bransjen.Dette går frem av Konkurransetilsynets høringsuttalelse til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Ønsker ikke statlig innkjøpsmonopolFra et konkurransemessig synspunkt er det særlig gode grunner til å være varsom ovenfor en slik stor innkjøpsenhet. Særlig gjelder dette i markeder der den offentlige innkjøperen står for en betydelig del av markedets omsetning. Dersom en ikke vinner anbudet eller får kontrakt, kan det bety kroken på døren for mange bedrifter
Under et samordnet innkjøp kan staten oppnå lavere priser fordi det blir gitt større kontrakter til færre aktører, det blir forhandlet frem standardiserte løsninger og fordi kontrakten kan bli et «make or break» for leverandørene. Og jo mer en bedrift er villig til å binde seg opp og garantere volum, jo lavere pris kan det offentlige forhandle seg til. Tilsynet er kritisk til forslaget om at tilknytning skal være obligatorisk og finansieres med en avgift ilagt leverandørene.
Regningen til det privateSamtidig kan en slik statlig innkjøpsordning bety høyere priser i privatmarkedet og for andre offentlige innkjøpere. Fordi staten presser prisene hos leverandørene, er det en risiko for at leverandørene kan forsøke å ta igjen de tapte marginene hos ikke-statlige virksomheter, og disse kan risikere å betale mer for varene og tjenestene.
Høy etableringsrisikoMed lavere priser for varene og tjenestene og liten sjanse for å vinne, blir det også langt mindre attraktivt å etablere seg i bransjen. Men med en høy risiko og lite fortjenestemuligheter, risikerer en at en vil stå igjen med stadig færre aktører – og monopollignende tendenser – også på selgersiden.