Høringsnotatet fra Olje- og energidepartementet gjelder endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Bakgrunnen er at EFTA-domstolen 26. juni 2007 fant at reglene om hjemfall av vannfall og kraftverk til staten var i strid med EØS-avtalens regler om fri etablering og fri bevegelse av kapital. Regjeringen velger å benytte den såkalte konsolideringsmodellen for å etablere et offentlig eierskap til vannkraftressursene, og på den måten oppnå en lovgivning som er i henhold til EØS-regelverket og dommen av 26. juni 2007 i EFTA-domstolen.
I sin høringsuttalelse er Konkurransetilsynet positiv til at det etableres en lovgivning som er i samsvar med EØS-reglene. Den valgte løsningen skaper imidlertid enkelte konkurransepolitiske utfordringer. Man bør derfor nå benytte anledningen til å etablere de nødvendige forutsetninger for en fungerende konkurranse mellom de offentlig eide kraftselskapene. Således er det viktig at man iverksetter tiltak for å redusere det omfattende krysseierskapet i norsk kraftproduksjon. Videre bør man redusere omfanget av felleseide kraftverk. Det bør også vurderes å redusere den dominerende posisjonen til Statkraft i norsk kraftproduksjon.
Fra et konkurransemessig synspunkt er det i utgangspunktet uheldig at lovforslaget begrenser antallet aktører som kan etablere seg som nye deltagere i kraftmarkedet, ved at bare offentlige aktører kan tildeles konsesjon. Det spredte offentlige eierskapet til kraftprodusentene kan likevel gi gode forutsetninger for å lykkes med å skape effektiv konkurranse mellom offentlig eide kraftprodusenter. Dette gunstige utgangspunktet svekkes imidlertid av et omfattende krysseierskap og felleseide kraftverk.
Krysseierskap oppstår fordi flere av de offentlige selskapene er vevd sammen i et nett av eierskapsrelasjoner på kryss og tvers mellom selskapene. Eierskapsrelasjonene skaper bånd mellom kraftprodusentene som i betydelig grad kan redusere konkurransen i markedet. I tillegg eies flere av de største vannkraftverkene i fellesskap av to eller flere selskaper. Totalt sett utgjør de felleseide vannkraftverkene om lag en tredjedel av den totale produksjonskapasiteten. Det at selskaper eier vannkraftverk i fellesskap kan svekke konkurransen mellom eierne. Konkurransetilsynet mener derfor det bør søkes å unngå konkurransedempende krysseierskap i kraftmarkedet i Norge, både ved å hindre ytterligere krysseierskap, men også ved å avvikle nåværende krysseierskap. Videre bør det vurderes å redusere antall felleseide kraftverk.
Til tross for det spredte eierskapet fremstår Statkraft som den klart største produsenten i det norske kraftmarkedet med en markedsandel på over 40 prosent. Dette gir muligheter for å utnytte markedsmakt. Ut fra en konkurransepolitisk synsvinkel bør det – for å sikre en effektiv innenlandsk konkurranse – vurderes å dele opp Statkraft i mindre enheter.
I lovforslaget gis private aktører mulighet til å eie inntil en tredjedel av vannfall og kraftverk. I tråd med argumentasjonen ovenfor er Konkurransetilsynet i utgangspunktet positiv til at det åpnes opp for flere aktører i markedet. På den annen side så vil muligheten for at private aktører kan eie inntil en tredjedel av vannfall og kraftverk, kunne medføre ytterligere utbredelse av eierskapsrelasjonene mellom kraftprodusentene, og dermed redusert konkurranse i markedet. Konkurranseloven § 16 gir hjemmel for tilsynet til å gripe inn mot erverv av andeler i et foretak selv om ervervet ikke fører til kontroll. Konkurransetilsynet vil følge markedsutviklingen nøye for å påse at markedskonsentrasjonen ikke øker ytterligere som følge av at eksisterende kraftselskaper erverver andeler i konkurrerende kraftselskaper.
Regjeringen vil foreslå nye og forbedrede regler om utleie av vannkraftproduksjon som en integrert del av konsolideringsmodellen. Regjeringen vil komme tilbake til en utleieordning i egen proposisjon.
Konkurransetilsynet fremhever i sin uttalelse betydningen av å få på plass en utleieordning så raskt som mulig. En riktig utforming av utleieordningen vil kunne bidra til økt konkurranse i kraftmarkedet.