Fiskeridepartementet (FID) foreslår å utvide fiskesalgslagenes monopol på førstehåndsomsetning til å gjelde ytterligere 16 arter, som så langt har vært omsatt fritt. Dette medfører endring av § 1 i råfiskforskriften, som er hjemlet i råfiskloven §§ 1, 2 og 5. Disse artene vil dermed underlegges debestemmelser som gjelder i råfiskloven.
Konkurransetilsynet knytter i høringsuttalelsen noen generelle kommentarertil organisering av førstehåndsomsetningen i lovpålagte monopoler. Omsetningen av fisk gjennom salgsmonopoler innebærer per definisjon et inngrep som forhindrer en fri markedstilpasning. Fiskerne setter prisene i fellesskap gjennom salgslagene, og på denne måten fjerner man konkurransen mellom fiskerne. Konkurransetilsynet kan likevel se de ressursmessige hensyn i fiskeriene som tilsier at det er hensiktsmessig med en slik «sentralisert» omsetningsform. Salgslagene spiller i dag en viktig rolle i registreringen av uttak av en rekke fiskearter. Dette danner grunnlaget for fangststatistikker som igjen er av avgjørende betydning for kvotekontroll og sikring av fremtidig ressursgrunnlag. Konkurransetilsynet støtter videre forslagetom å legge omsetningen inn under etablerte kanaler fremfor å opprette nye, kostbare registreringssystemer.Tilsynet vil likevel kommentere enkelte sider ved prisdannelsen i fiskesalgslagene. Med hjemmel i råfiskloven har salgslagene betydelig makt knyttet til prisforhandlinger. Blant de ulike salgslagene som er omfattet av råfiskforskriften varierer det hvilken metode som benyttes i prisdannelsen. Inoen tilfeller benyttes et auksjonssystem der dagens markedssituasjon avgjør prisen. I andre tilfeller fastsettes minstepriser for visse perioder, blant annet basert på forventninger om hvilken pris man vil oppnå i eksportmarkedene i fremtiden. I de tilfeller der den fastsatte minsteprisen er høyere enn den prisen som klarerer markedet, får man et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Det er samtidig en mulighet for at omsatt kvantum blir mindre enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt.Konkurransetilsynet er av den oppfatning at et knapt gode ut fra effektivitetshensyn bør fordeles til de aktører som har høyest betalingsvillighet, og som dermed verdsetter godet høyest. Dette vil gi en samfunnsøkonomisk effektiv allokering av ressurser og en høyest mulig verdiskapning. En slik ressursfordeling vil i denne forbindelse best kunne oppnås ved å omsette råfisken gjennom auksjoner, slik det allerede praktiseres av enkelte salgslag i dag. Auksjoner vil i stor grad fange opp markedets signaler på hva som er markedsklarerende og «riktig» prisnivå. På denne måten vilfangstene tilfalle de mest effektive av de aktørene som skal bearbeide og omsette råfisken videre i næringskjeden. Ved omsetning gjennom auksjoner reduseres dessuten behovet for å benytte minstepriser som markedsstabiliserende tiltak.Konkurransetilsynet har i denne forbindelse merket seg, og støtter, fiskeriministerens uttalte målsetting om utvidet bruk av auksjoner som omsetningsform i salgslagene.