Høring – endring i forskrift om prisutjevningsordningen for melk

Dokumentdato ikon Dokumentdato: 13.06.2002

Konkurransetilsynet viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementet brev mottatt på faks 7. juni 2002, der det bes om eventuelle uttalelser til Landbruksdepartementets (LD) høringsbrev om endringer i prisutjevningsforskriften.

Generelt om prisutjevningsordningenIfølge prisutjevningsforskriftens § 1 er formålet med prisutjevningsordningen for melk (PU-ordningen) å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser i henhold til jordbruksavtalens bestemmelser, og samtidig gi melkeprodusenter muligheter for lik melkepris uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen. PU-ordningen er et fordelingspolitisk virkemiddel, som gjennom prisdiskriminering satt i system, både skal bidra til å øke melkebondens inntekter og opprettholde produksjon av innsatsmelk og meieriprodukter i hele landet. Prinsippet er at produkter som kan oppnå en høy pris i markedet blir ilagt en avgift, mens mindre lønnsomme produkter mottar tilskudd. Ordningen skal være selvfinansierende. Samlet innebærer PU-ordningen at prisfastsettelsen i melkesektoren i stor grad er offentlig administrert og regulert.PU-ordningen er fra flere hold kritisert for å være komplisert, ved at hvert produkt er tilordnet en råvareverdi på bakgrunn av den pris- og produktgruppe de tilhører. Kompleksiteten har ført til at det har vært vanskelig for myndighetene å administrerere ordningen og kontrollere at den etterleves som forutsatt. Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) arbeider for tiden med en utredning om forutsetninger og tiltak for å etablere konkurranse i melkemarkedet. Her vil PU-ordningen være et sentralt tema. Konkurransemessig vurderingEtter Konkurransetilsynets vurdering bør prisene på varer og tjenester normalt fastsettes ved hjelp av markedsmekanismene. Det vi si at tilbuds- og etterspørselsforholdene i markedet bør bestemme prisen på råmelk og meieriprodukter. I PU-ordningen blir produkter som mottar tilskudd mer lønnsomme, og produkter som betaler avgift mindre lønnsomme enn de vil være i markedslikevekt. Sett fra et økonomisk synspunkt stimulerer utjevningsavgiftene- og tilskuddene til feilallokeringer i form av for høy produksjon av ulønnsomme produkter, og for lav produksjon av lønnsomme produkter. Dette medfører betydelige samfunnsøkonomiske kostnader på grunn av ineffektiv ressursbruk. Videre utelukker vi ikke at PU-ordningen også kan ha negative konsekvenser for dynamisk effektivitet, produktutvikling, lokalisering og utnyttelse av stordriftsfordeler. I tillegg er PU-ordningen byråkratisk og komplisert, og krever betydelige ressurser til administrasjon. På bakgrunn av ovennevnte mener vi at landbruksmyndighetene bør vurdere å avvikle prisutjevningsordningen. Etter vår oppfatning bør reguleringskostnadene også tas med i beregningen når man vurderer om det er ønskelig å videreføre PU-ordningen. Dersom man ønsker å sikre bøndene et bestemt inntektsnivå, kan dette gjøres gjennom mer målrettede tiltak, for eksempel ved å gi direkte tilskudd til de støtteverdige. Ved å avvikle PU-ordningen og la de signalene som ligger i markedsmekanismene bestemme produksjonsallokeringene, vil betydelige ressurser fristilles. Disse kan omdisponeres til melkeleverandørene gjennom direkte tilskudd. Et annet alternativ kan være å fastsette en minstepris, eventuelt en bindende pris, som samtlige meierier må betale bonden for råmelken. Prisen på de ulike meieriprodukter kan deretter fastsettes i markedet. Vi vil også bemerke at Tine Norske Meierier BA, som er en dominerende aktør i meierisektoren, muligens vil kunne utnytte markedsmakt og dermed likevel kunne betale sine eiere en høy melkepris, selv uten en statlig styrt prisutjevningsordning. Det konkrete høringsforslagetSom en oppfølging av årets jordbruksforhandlinger foreslår LD i høringsbrevet blant annet følgende endringer i PU-ordningen:- at meieriselskap som foredler inntil 200.000 liter melk per år i produksjon av faste produkter ikke skal omfattes av PU-ordningen,- en oppsplitting av biproduktgruppene smør- og mysostprodukter i et dagligvare- og industrimarked,- at grensen for etterregning