Kronikk: Amnesti skal være en farbar vei ut av et ulovlig samarbeid

I Finansavisen 9. oktober skriver Monica Syrdal og Pål Sverre Hernæs i Advokatfirmaet Hjort at risikoen for personlig straffansvar taler mot å søke amnesti. Konkurransetilsynet understreker at det nettopp skal lønne seg – også for enkeltpersoner – å søke amnesti for et ulovlig samarbeid, ved å be om en forhåndsvurdering fra tilsynet.

Kronikken er skrevet av Marion Stamnes, jurist i Konkurransetilsynet.

Kartellvirksomhet er ulovlig konkurransekriminalitet som hindrer nyskaping, begrenser utvalget og øker prisene. Regningen betales urettmessig av offentlige etater, private virksomheter, forbrukere og skattebetalere. På sikt leder konkurransebegrensende samarbeid til tap av konkurranseevne og arbeidsplasser. Konkurransemyndighetene har på denne bakgrunn fått flere verktøy i kampen mot kartellene. Virksomheter risikerer overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av omsetningen, og personer risikerer bøter eller fengselsstraff.

Amnestiordningen, hvor overtredelsesgebyret faller bort for den første som melder fra til Konkurransetilsynet, er et kraftig virkemiddel. Bare den første som kontakter tilsynet kan oppnå fullt amnesti, mens øvrige deltakere kan oppnå delvis lempning. Plassen i lempningskøen avgjøres av rekkefølgen ved kontakten med tilsynet. Dette gjør deltakerne usikre på hverandre, og usikkerheten gjør det mer fristende å være raskt ute med å melde fra. Trusselen om personstraff er et annet verktøy, som avskrekker fra deltakelse i kartellvirksomhet.

Forutberegnelighet er viktig for at amnestiordningen skal fungere, både for enkeltpersoner og foretak. På denne bakgrunn har Konkurransetilsynet utarbeidet en veileder om anmeldelse, som sier at man kan be om forhåndsvurdering av grunnlaget for ikke å anmelde enkeltpersoner som avdekker ulovlig samarbeid. I en samtale med tilsynet er det rom for å drøfte en sak anonymt innledningsvis, uten at klient eller marked nevnes. Det er også mulig å umiddelbart sikre foretaket førsteplass i lempningskøen for overtredelsesgebyret, og komme tilbake med informasjon og dokumentasjon på et senere tidspunkt.

Konkurransetilsynet mottar jevnlig tips fra innkjøpere, andre markedsaktører og publikum. Vi gjennomfører også egne undersøkelser, screener anbudsdata og starter saker på annet grunnlag. Det er ingen hemmelighet at det vil være mer aktuelt for tilsynet å anmelde en slik sak, enn i en lempningssak. Lempingsordningen skal være en farbar vei ut av kartellet, og muligheten til å få en forhåndsvurdering av involverte enkeltpersoner, der de legger kortene på bordet, vil minimere risikoen for anmeldelse fra tilsynets side.

Syrdal og Hernæs er usikre på hvordan Konkurransetilsynet vil praktisere retningslinjen om at vi normalt ikke anmelder personer som på eget initiativ melder fra om ulovlig samarbeid. Svaret er at vi vil praktisere dette slik at samspillet mellom straffetrusselen og lempningsordningen fungerer. Dersom håndhevingen skal bli effektiv, må disse verktøyene balanseres. Konkurransetilsynet vil dermed håndheve loven på en måte som bevarer insentivene til å søke lempning, og i den forbindelse vil forhåndsvurdering av enkeltpersoner være sentralt. Lempningsordningen vil håndheves slik at den blir forutberegnelig for foretak og personer, ellers mister vi et viktig verktøy i kampen mot kartellene.

Kronikken stod på trykk i Finansavisen 26. oktober 2021.

 

Portrettfoto Marion Stamnes i Konkurransetilsynet.
Marion Stamnes, Konkurransetilsynet.

Kontaktinformasjon

Pressetelefon: 47 66 77 77

 


Ønsker du e-postvarsel om nyheter fra Konkurransetilsynet? Klikk her >>