– Det er ikke dokumentert behov for en egen inngrepshjemmel i konkurranselovgivningen som retter seg mot verdikjeden for mat, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen.
– Den norske konkurranselovgivningen bygger på forbud og unntak basert på lang erfaring og omfattende praksis fra EU/EØS, og den gjelder for alle næringer. Å innføre en særnorsk inngrepshjemmel for én bestemt sektor krever en sterk begrunnelse, og vi savner en slik begrunnelse, sier Gabrielsen.
Høringssvaret om inngrepshjemmel >>
Utredning: Inngrepshjemmel bør ikke innføres
To forskere ved Universitetet i Bergen har utredet muligheten for å etablere en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger i verdikjeden for mat, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Deres konklusjon er at det ikke bør innføres en inngrepshjemmel. Begrunnelsen deres er at det er usikkert hvor stort konkurranseproblem ensidige handlinger i verdikjeden for mat faktisk utgjør, at en inngrepshjemmel vil bli ressurskrevende å håndheve og at de fleste problematiske handlingene allerede omfattes av konkurranseloven.
Konkurransetilsynet peker også på at en eventuell regulering som begrenser dagligvarekjedenes kjøpermakt kan være til skade for forbrukerne.
– I markeder som preges av sterk leverandørkonsentrasjon, slik som dagligvaremarkedet, er kjøpermakt en motvekt til leverandørenes selgermakt, og kan føre til at dagligvarekjedene får bedre innkjøpsbetingelser. Lovgivning som legger begrensninger på utøvelse av kjøpermakt kan derfor resultere i høyere priser til forbrukerne, sier Gabrielsen.
Les også høringssvaret om etableringshindringer >>