Dagligvare: Forskjeller i innkjøpspriser ytterligere redusert

Forskjellene i dagligvarekjedenes innkjøpspriser er ytterligere redusert. Det viser Konkurransetilsynets kartlegging for 2023. 

Konkurransetilsynet har siden 2017 kartlagt forskjeller i innkjøpsprisene til Norgesgruppen, Coop og Rema fra et utvalg leverandører. I likhet med tidligere undersøkelser, viser årets kartlegging at Norgesgruppen får lavere innkjøpspriser enn de to andre kjedene. Kartleggingen for 2023 viser at forskjellene fortsetter å minke, og samlet sett er forskjellene i innkjøpsprisene betydelig redusert siden 2017.

Det er fremdeles stor variasjon mellom leverandørenes prisforskjeller til kjedene. Noen leverandører har små prisforskjeller, andre har større, og for en del enkeltleverandører er det stor variasjon i prisforskjellene gjennom perioden fra 2017 til 2023. Selv om forskjellene mellom Norgesgruppen og de to andre kjedene ikke er ubetydelige, viser tallene en klar nedadgående trend.

– Forskjellene i innkjøpspriser kan blant annet forklares med ulikheter i kjedenes samarbeid med leverandørene, og våre undersøkelser tyder på at kjedene selv kan gjøre tiltak for å få lavere innkjøpspriser. Dette har vært relevant for tilsynets klare anbefaling om å ikke innføre en forskrift som regulerer innkjøpsprisene, sier avdelingsdirektør Beate Berrefjord.

Innkjøpsprisene er et resultat av forhandlinger mellom leverandør og dagligvarekjede, der kjedene gir ulike motytelser i bytte mot lavere pris. Slike motytelser kan være logistikktjenester, varepåfylling, markedsføring og kampanjer i butikkene. I forbindelse med undersøkelsen for 2022 opplyste Konkurransetilsynet at reduksjonen i forskjeller fra 2021 til 2022 delvis skyldtes flere motytelser og kampanjeaktiviteter fra Rema og Coops side. Motytelser og kampanjeaktiviteter er også en årsak til nedgangen fra 2022 til 2023.

– Holdes rabattene som i størst grad er betaling for tjenester og kampanjer utenfor beregningene, er forskjellene betydelig lavere, sier prosjektleder Gabriel Støyva.

Konkurransetilsynet offentliggjør ikke opplysninger om størrelsen på innkjøpsprisforskjellene, fordi disse opplysningene, sammenholdt med tidligere kartlegginger og andre kilder, kan avsløre forretningssensitiv informasjon. Det kan også ha uheldig påvirkning på forhandlingene og øke risikoen for at leverandører er tilbakeholdne med å gi rabatter.

Kartleggingene av forskjeller i innkjøpspriser er en viktig del av Konkurransetilsynets arbeid med konkurransen i dagligvaremarkedet, og tilsynet kommer derfor til å fortsette med disse undersøkelsene.

Fakta:

  • Konkurransetilsynet har kartlagt forskjeller i innkjøpspriser for årene 2017-2023.
  • De første årene omfattet kartleggingen 16 leverandører fra ti ulike selskaper. Fra 2020 er totalt 22 leverandører fra 16 ulike selskaper omfattet. Disse selskapene er Tine, Mills, Nortura, Orkla, Ringnes, Coca-Cola, Mondelez, Scandza, Mars, Nestlé, Kavli, Maarud, Dr. Oetker, Procter & Gamble, Lerum og Swedish Match. Lerum er innvilget utsatt svarfrist og inngår så langt ikke i leverandørutvalget for rapporteringsåret 2023. Dette har liten betydning for resultatene.
  • Konkurransetilsynet benytter en beregningsmetode der innkjøpsprisene for to og to kjeder sammenlignes for varer som begge kjedene kjøper. Den samlede prisforskjellen beregnes med utgangspunkt i innkjøpsvolumet til en av kjedene. For eksempel måles prisforskjellen mellom Coop og Norgesgruppen ved å beregne hvor mye mer eller mindre Coop ville betalt for sitt innkjøpsvolum hvis Coop hadde hatt de samme vareprisene som Norgesgruppen.
  • Prisforskjellene beregnes med ulike prismål. I pressemeldingen omtales prisforskjeller basert på «netto nettopriser» og motytelsesjusterte priser. I beregningen av netto nettopriser har Konkurransetilsynet trukket ut samtlige rabatter fra leverandørenes listepris, med unntak av merchandising-rabatter (dette unntaket har liten betydning for resultatene). Rabatter som fremstår som betaling for motytelser, er holdt utenfor beregningen av motytelsesjusterte priser. Motytelser kan anses som tjenester fra dagligvarekjede til leverandør. Det er imidlertid utfordrende å ta hensyn til slike motytelser, fordi noen rabatter bare delvis er betaling for en motytelse.
24319
Portrettbilde av Beate Milford Berrefjord i Konkurransetilsynet.
Beate Milford Berrefjord, avdelingsdirektør for avdeling for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.

Pressetelefon: 47 66 77 77