Klagen fra ANFO av 19. januar 2000 på Konkurransetilsynets brev av 22. desember 1999 avises. Dette skyldes at Konkurransetilsynets brev av 22. desember 1999 ikke er et enkeltvedtak som kan påklages etter fvl. § 28.
Konkurransetilsynet viser til klage fra Norske Annonsørers Forbund (ANFO) av 19. januar 2000 der det klages over Konkurransetilsynets avgjørelse i brev av 22. desember 1999.Konkurransetilsynet har i brev av 26. november 1999 konkludert med at en klausul om formidlingsprovisjon i samarbeidsavtalen mellom enkelte aviser tilsluttet Norske Avisers Landsforening (NAL) og mediebyråer tilsluttet Mediebyråenes Interesse-organisasjon (MiO) er i strid med konkurranseloven (krrl.) § 3-1 og § 3-4, jf. § 3-1. Konkurransetilsynets brev av 22. desember 1999 er et svar på en anmodning fra ANFO av 1. desember 1999 om å ta saken opp til ny behandling. I sistnevnte brev ber ANFO om at Konkurransetilsynet gjennomgår saken på nytt og uttrykkelig tar stilling til NALs funksjon i markedet. Ifølge ANFO er det ikke riktig at mediebyråene utfører tjenester for avisene. ANFO hevder videre at avisenes opptreden gjennom samarbeidsavtalen er i strid med krrl. § 3-1 og § 3-4, jf. § 3-1.I sitt tilsvar til ANFO av 22. desember 1999 fastholder og presiserer Konkurransetilsynet sin forståelse av mediebyråenes funksjon i annonsemarkedet. Mediebyråene er etter tilsynets vurdering å anse som selgere av de tjenester som samarbeidsavtalen regulerer, mens NAL-avisene er å anse som kjøpere. Innkjøpssamarbeid rammes ikke av konkurranselovens forbudsbestemmelser. Konkurransetilsynet konkluderte på denne bakgrunn med at NAL-avisenes opptreden gjennom innkjøpsavtalene ikke synes å være i strid med krrl. § 3-1 eller § 3-4, jf. § 3-1. ANFO ble videre opplyst om at det vil kunne bli foretatt inngrep mot innkjøpssamarbeid etter krrl. § 3-10, dersom vilkårene for dette er oppfylt. Det ble opplyst at vilkårene for inngrep etter tilsynets foreløpige vurdering ikke synes å være oppfylt.Det er ifølge forvaltningsloven (fvl.) § 28 første ledd kun enkeltvedtak som kan påklages. Begrepet enkeltvedtak er definert i fvl. § 2, første ledd a) og b). Et enkeltvedtak er et vedtak som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. At vedtaket må være bestemmende innebærer bl.a. at det må være endelig og at det må endre privates rettsstilling.Konkurransetilsynet har i sitt brev av 22. desember 1999 foretatt en foreløpig vurdering av om vilkårene for inngrep etter krrl. § 3-10 er oppfylt. Det følger av uttalelser fra Sivilombudsmannen og Justisdepartementets lovavdeling samt Konkurransetilsynets og Arbeids- og administrasjonsdepartementets praksis at avgjørelser om ikke-inngrep etter krrl. § 3-10 ikke er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. (Sivilombudmannens saker 95/1421, 95/1463, og 97/848. ) Konkurransetilsynet har i sitt brev av 22. desember 1999 videre fastholdt og presisert sin forståelse av mediebyråenes funksjon i annonsemarkedet og sin tolkning av krrl. § 3-1 og § 3-4, jf. 3-1. Rettsanvendelsen bygger således på tilsynets forståelse av faktum og lovtolkning. En slik rettsanvendelse fører ikke til noen stiftelse, opphevelse eller begrensning av rettigheter eller plikter til private personer. Konkurransetilsynets rettsanvendelse fører dermed ikke til endringer i privates rettstilling, og kan derfor ikke anses for å være bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. (Se Eckhoff, Forvaltningsrett 5. utgave (TANO 1994), s. 459 og 460. )Av dette følger at Konkurransetilsynets brev av 22. desember 1999 ikke er et enkeltvedtak som kan påklages etter fvl. § 28. Konkurransetilsynet har på denne bakgrunn og med hjemmel i fvl. § 33 annet ledd i.f fattet følgende vedtak:Klagen fra ANFO av 19. januar 2000 på Konkurransetilsynets brev av 22. desember 1999 avises.Vedtaket kan påklages innen tre uker. En eventuell klage stiles til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, men sendes til Konkurransetilsynet. For øvrig vises til vedlagte skjema om klageadgang.