I høringsnotatet foreslår Fiskeri- og kystdepartementet en generell eierbegrensning der én enkelt aktør ikke kan eie mer enn 5 prosent av gruppekvoten i en reguleringsgruppe. Fiskeindustribedrifter underlegges videre samme begrensning for eierskap som øvrige rettighetshavere i kystfiskeflåten. Formålet med eierskapsbegrensninger er at et spredt eierskap for kystflåten bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten og til at høstingen av de marine ressursene skal komme kystbefolkningen til gode.
Konkurransetilsynet stiller spørsmål om det er hensiktsmessig å innføre en regel om eierbegrensning på 5 prosent for kystfisket. Ett moment i en slik vurdering er at for lave maksimalgrenser for eierbegrensninger vil kunne hindre næringens muligheter for å kunne gjennomføre en sunn og ønsket strukturering av kystfiskeflåten for å oppnå et mer effektivt fiske. Manglende effektivitet i kystfisket vil kunne hindre utviklingen av kystsamfunnene og gjøre fiskeryrket til en mindre attraktiv arbeidsplass. Etter tilsynets vurdering vil det være mer treffsikker tå utsette innføring av eierbegrensninger for kystflåten til konsentrasjonen reelt sett oppfattes å utgjøre et problem i forhold til å sikre spredt eierskap til kystflåten, og da vurdere de positive og negative sider ved å innføre en slik ordning.
Dersom det innføres eierbegrensninger for kystfisket vil tilsynet anbefale at det i de mindre fartøysgruppene, det vil si grupper med mindre enn 150-200 eiere, fastsettes en høyere maksimalgrense for eierskap på 20-30 prosent for grupper med 50-100 eiere og 10 prosent for grupper med 100-200 eiere. Tilsynet kan ikke se at slike maksimalgrenser vil kunne føre til uheldige virkninger for å fortsatt sikre et spredt eierskap for kystflåten.