«Hva koster det? – Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten».
Brevtekst:
Konkurransetilsynet viser til brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 14. februar 2003 der tilsynet blir bedt om å gi eventuelle merknader til NOU 2003: 6 Hva koster det? – Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten.
BakgrunnDagens føringsprinsipp for budsjett og regnskap i staten baserer seg på kontantprinsippet, dvs. et system der inntekter og utgifter budsjetteres og regnskapsføres det året de innbetales og utbetales. I motsetning til regnskapsprinsippene for private foretak, der inntekter og utgifter regnskapsføres det året inntektene opptjenes og utgiftene pådras, synliggjør ikke kontantprinsippet statens årlige kostnader ved bruk av realkapital. Kontantprinsippet gir derfor mangelfull informasjon om forbruket av ressurser, som er vesentlig når en skal vurdere effektiviteten i statlig forvaltning.
Budsjettbehandlingen i Norge er i hovedsak ettårig. I motsetning til flerårige budsjetter, kan ettårige budsjettvedtak svekke kontrollen med utviklingen i budsjettet og redusere forutsigbarheten i rammebetingelsene for virksomhetene som får sin økonomi fastlagt gjennom budsjettet.
Utvalgets anbefalingerFørings- og budsjetteringsprinsipp for statsbudsjettet og statsregnskapetUtvalget peker på følgende forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring som oppfattes som vesentlige, og som vil kunne ivaretas på en bedre måte ved innføring av periodiseringsprinsippet enn det som kontantprinsippet gir mulighet for:
Periodiseringsprinsippet gir betydelig merinformasjon i forhold til kontantprinsippet, samtidig som det ivaretar den informasjon som framkommer ved bruk av kontantprinsippet.
Ved bruk av kontantprinsippet framkommer ikke de årlige kostnadene ved statlig aktivitet. Dette gjelder særlig kostnader knyttet til bruk av realkapital og pensjonsforpliktelser for statsansatte.
Dagens kapitalregnskap gir ikke en fullstendig oversikt over statens eiendeler og forpliktelser. I et regnskap ført etter periodiseringsprinsippet vil balanseoppstillingen gi en systematisk og mer fullstendig oversikt over statens eiendeler og forpliktelser.
Regnskap ført etter kontantprinsippet gir ikke grunnlag for å vurdere produksjonsresultater i forhold til kostnader, og det gir ikke mulighet til å sammenlikne kostnader på tvers av virksomheter. Et regnskap ført etter periodiseringsprinsippet vil vise kostnader, som kan vurderes i forhold til faktisk aktivitet i den grad en kan tallfeste denne. Utvalget tilrår at periodiseringsprinsippet innføres for statsbudsjettet og statsregnskapet, herunder for statlige virksomheter. Utvalget har ikke vurdert om Stortingets bevilgningsvedtak bør endres. Dette er imidlertid ikke en nødvendig forutsetning for en endring av føringsprinsipp, da bevilgningsforslagene i statsbudsjettet fortsatt kan knyttes til kontantstrømmer (et periodisert budsjett skal også inneholde en kontantstrømsoppstilling).
Utvalget legger til grunn at statsbudsjettet og statsregnskapet, for å sikre transparens og pålitelighet, bør være basert på samme prinsipp, og slik at regnskapet som et minimum må vise resultatet for de størrelser det er fattet budsjettvedtak om.
Budsjettering i et flerårig perspektivUtvalget har i sin vurdering av flerårige budsjetter lagt særlig vekt på Stortingets behov for styring og kontroll, behovet for synliggjøring av flerårige budsjettkonsekvenser av årlige budsjettvedtak og av den øvrige behandlingen i Stortinget, og behovet for forutsigbare rammer for statlige virksomheter. Utvalget anbefaler:
At flerårige budsjettkonsekvenser synliggjøres gjennom flerårige, helhetlige budsjettframskrivinger på detaljert nivå.
At det åpnes for å fatte flerårige budsjettsvedtak for enkelte, nærmere utvalgte prosjekter, virksomheter eller områder. Tidshorisonten for budsjettf