Konkurransetilsynet har sendt høringssvar til Energidepartementet (“departementet”) om forslaget til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. For å gi norske husholdninger økt trygghet og forutsigbarhet i en tid med volatile og tidvis svært høye priser, foreslår departementet å innføre Norgespris på 40 øre eksklusive merverdiavgift på strøm som et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Ordningen omfatter strømforbruk i boliger og fritidsboliger. Som dagens strømstønadsordning er Norgespris en statlig stønadsordning til husholdningene, hvor kunden avregnes mot en fast pris per kilowattime. Nettleie, avgifter og påslag fra kraftleverandøren kommer i tillegg.
Departementet foreslår at Norgespris skal gjelde fra og med 1. oktober 2025, med varighet til 31. desember 2029 og at prisen kan justeres en gang per år. Departementet foreslår at Norgespris skal ha et forbrukstak som for husholdninger og fritidsboliger. Departementet ber i høringsbrevet om innspill til nivået på forbrukstaket for husholdninger og fritidsboliger i avtalen om Norgespris. I den gjeldende strømstønadsordningen gjelder det et forbrukstak for husholdninger på 5 000 kWh per måned per målepunkt, her foreslår departementet at forbrukstaket settes til enten 5 000, 4 000 eller 3 000 kWh per måned per målepunkt. Departementet foreslår samtidig å forlenge den gjeldende strømstønadsordningen til 31. desember 2029.
Konkurransetilsynets skriver i sitt høringssvar at innføring av Norgespris kan føre til økt strømforbruk blant husholdningene, høyere strømpriser, og reduserte insentiver til å spare på strøm og flytte forbruk til timer med lavere pris. Økt forbruk kan føre til flaskehalser i strømnettet og større prisforskjeller mellom ulike prisområder. Dette kan ha uheldige konsekvenser for konkurransen mellom bedrifter som benytter strøm som innsatsfaktor. Tilsynet påpeker i høringssvaret at kontantoverføringer til husholdningene ville vært et mer effektivt omfordelingstiltak enn Norgespris. Kontantoverføring forstyrrer ikke prissignalene i markedet, og gir heller ikke høyere støtte til husholdninger med høyere forbruk. Den opprettholder insentivene til å redusere forbruket når strømprisen er høy. Tilsynet understreker at dersom departementet velger å innføre Norgespris, bør forbrukstaket settes så lavt som mulig for å minimere de negative effektene. Et lavere forbrukstak vil også bidra til å redusere statlige utgifter knyttet til strømstønadsordningen.