Nærings- og fiskeridepartementet sendte 4. juli 2024 på høring et forslag til forskrift om midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn som ikke er forhåndsbestilt.
Konkurransetilsynet håndhever forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport. I dag er drosjemarkedet maksimalprisregulert i alle kommuner som ikke har flere enn 20 000 innbyggere og flere enn 80 innbyggere per kvadratkilometer.
Departementet foreslår å innføre en forskrift om midlertidige maksimalpriser for drosjetransport som ikke er forhåndsbestilt, som skal gjelde i områder som ikke allerede er maksimalprisregulert. Forslaget innebærer en varighet for forskriften på ett år, og at varigheten kan forlenges om det viser seg nødvendig.
Nivået på de midlertidige maksimalprisene er foreslått å settes på samme nivå som dagens maksimalprisregulering. Forslaget har sin bakgrunn i et ønske om å unngå urimelig høye priser på enkeltturer, og gjenopprette tilliten til drosjeprisene.
Prisregulering er et inngripende virkemiddel, som kan ha negative konsekvenser for kundene og tilbyderne. Konkurransetilsynet mener prisregulering kun bør benyttes dersom det er absolutt nødvendig, og det ikke er mindre inngripende måter å sørge for en forsvarlig prisutvikling. Dagens prisregulering i drosjemarkedet har sin bakgrunn i en antagelse om at manglende konkurranse kan føre til at prisene blir høyere enn de ville vært i et konkurranseutsatt marked. Tilsynet mener det fortsatt er rom for å unnta de største byene og tettstedene i landet fra prisregulering.
Konkurransetilsynet kan ikke se at det er gjort en nærmere utredning av omfanget av de negative virkningene markedssvikt og manglende prisopplysning har på forbrukere, og om manglende prisopplysning har ført til at kunder betaler mer for drosjetransport enn de ville ha gjort om prisen var kjent på forhånd. En slik utredning bør være en sentral del av vurderingen av om det skal innføres midlertidige maksimalpriser i dagens uregulerte markeder, og om slik prisregulering er forholdsmessig.
For det tilfellet at forskriften vedtas, understreker Konkurransetilsynet viktigheten av å begrense forskriftens anvendelsesområde til den delen av markedet hvor sannsynligheten for urimelig høye priser er størst. Tilsynet understreker også at det er helt sentralt at forskriften gjøres tidsbegrenset og at den har så kort varighet som mulig for å begrense de mulige negative virkningene. Det er nødvendig at departementet, før den midlertidige forskriften eventuelt vedtas og settes i kraft, har en konkret plan for å evaluere virkningene av forskriften.