Konkurransetilsynet har nylig avgitt høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet i forbindelse med Forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov. Konkurransetilsynet er gjennomgående positiv til forslagene som er fremmet i utredningen, og er av den oppfatning at utvalgets forslag til ny forvaltningslov vil gi en mer forståelig og praktikabel lov tilpasset vår tid. Samtidig ivaretar forslaget de grunnleggende hensynene til rettssikkerhet og tillitt til forvaltningen som gjeldende forvaltningslov fra 1967 er tuftet på.
I høringssvaret gir Konkurransetilsynet blant annet sin tilslutning til at veiledningspliktens innhold og omfang klargjøres noe nærmere, jf. lovutkastet § 14. Samtidig peker tilsynet på at det er viktig at innholdet i veiledningsplikten i noen grad avpasses etter rettskildebildet på det enkelte forvaltningsområde og etter i hvilken grad organet har tilrettelagt for generell veiledning om regelverket på egne nettsider. Videre er tilsynet enig med utvalget i at omfanget av veiledningsplikten til en viss grad bør tilpasses forutsetningene hos den som søker veiledning. Når det gjelder lovutkastet § 14 tredje ledd annet punktum, som gjelder veiledning i enkeltsaker ovenfor “den enkelte”, påpeker tilsynet at det ut fra ressurshensyn er viktig at det presiseres i lovutkastet at veiledningsplikten overfor andre enn partene bare gjelder der disse har tatt kontakt med organet for veiledning.
I lovutkastet § 34 annet ledd foreslår utvalget å endre ordlyden i bestemmelsen som fastsetter rekkevidden av taushetsplikt for opplysninger om drifts- og forretningshemmeligheter fra “av konkurransemessig betydning” til “grunn til å verne om”. I høringssvaret gir Konkurransetilsynet uttrykk for at de ulike praktiske utfordringene som knytter seg til vurderingen av forretningshemmeligheter neppe lar seg løse gjennom å endre ordlyden i tråd med utvalgets forslag, og går derfor inn for å beholde dagens ordlyd. Tilsynet peker på at det er en fare for at vurderingstemaet med utvalgets forslag blir utvidet og mer skjønnspreget enn i dag, og samtidig at det finnes god veiledning til hva som ligger i begrepet “av konkurransemessig betydning” blant annet i Justis- og politidepartementet sin “Rettleiar til offentleglova”. Etter tilsynets vurdering er den innarbeidede “kvalifiseringen” av opplysningene som ligger i konsekvensene deling vil ha for konkurransen praktisk viktig, og tilsynet er bekymret for at en endring av ordlyden vil kunne medføre økt usikkerhet i vurderingen av hva som utgjør en forretningshemmelighet og gjøre arbeidet med innsyn mer ressurskrevende.
Når det gjelder deling av opplysninger undergitt taushetsplikt, jf. lovutkastet § 36, er Konkurransetilsynet gjennomgående positiv til den videreføringen og presiseringen av gjeldende rett som utvalget foreslår. Tilsynet finner likevel grunn til å uttrykke bekymring for hvilke konsekvenser en utvidelsen av delingsadgangen som utvalget foreslår i lovutkastet § 36 annet ledd bokstav c mellom forskjellige forvaltningsorganer vil kunne ha for den særskilte taushetsplikten om kilders identitet og skylderklæringer i lempningssøknader/forliksinnlegg, jf. konkurranseloven § 27. Tilsynet peker i høringssvaret på hva som er begrunnelsen for denne særskilte taushetsplikten, og hvilke interesser bestemmelsen er satt til å verne om. På denne bakgrunn legger tilsynet til grunn konkurranseloven § 27 ikke åpner for en slik deling av taushetsbelagt informasjon som lovutkastet på dette punktet legger opp til, og at det derfor bør vurderes å fastsette et særskilt unntak fra lovutkastet § 36 annet ledd bokstav c i konkurranseloven § 27.
Videre støtter Konkurransetilsynet utvalgets forslag om å samle reglene om innsyn i en felles lov (innsynslova), og er enig i at dette vil være positivt både for de som krever innsyn og for de i forvaltningen som behandler innsynskravene. Samtidig finner tilsynet grunn til å påpeke at det er viktig at det ikke skjer utilsiktede utvidelser eller innskrenkinger i reglene om partsinnsyn som følge av at reglene flyttes. I forlengelsen av dette har tilsynet noen konkrete innspill til utformingen av de nye reglene om partsinnsyn i innsynslova, jf. lovutkastet § 95.
Konkurransetilsynet er videre positiv til flertallets forslag om å oppheve retten til å få dekket saksomkostninger i forvaltningssaker. Konkurransetilsynet oppfatter de gjeldende reglene om dekning av saksomkostninger som omfattende, og krav om saksomkostninger legger i dag beslag på store administrative ressurser i forvaltningen som heller kunne ha vært utnyttet til å ivareta forvaltningsorganets primære oppgaver. Etter Konkurransetilsynets oppfatning er hensynet til private parter tilstrekkelig ivaretatt ved forvaltningens veiledningsplikt, og at det fortsatt vil være adgang til å kreve sakskostnader dekket etter de alminnelige erstatningsrettslige reglene samt særskilte regler om dekning av saksomkostninger i særlovgivningen.