Konkurransetilsynet har svart på høring fra Nærings- og fiskeridepartementet om forslagene som Konkurranselovutvalget har fremsatt i NOU 2025: 11 Revidert konkurranselov. I utredningen er det foretatt en helhetlig gjennomgang av konkurranseloven.
Konkurransetilsynet gir overordnet sin tilslutning til utvalgets beskrivelse av konkurranseloven som en gjennomgående velfungerende lov, som har vist seg fleksibel nok til å kunne tilpasse håndhevingen til stadig nye utfordringer. Samtidig deler tilsynet utvalgets syn på at deler av regelverket, og da særlig de delene som knytter seg til saksbehandling, bør justeres for å oppnå en enda mer effektiv håndheving. Dette må samtidig balanseres opp mot hensynet til rettsikkerhet og legitimitet rundt konkurransemyndighetenes prosesser og avgjørelser.
I høringssvaret kapittel 6 støtter Konkurransetilsynet utvalgets forslag til justeringer i saksbehandlingsreglene knyttet til fusjonskontrollen, men foreslår å gå lenger enn det utvalget og utvalgets ulike flertall har gjort i en rekke forslag. Dette er etter tilsynets vurdering viktig for å sikre en effektiv fusjonskontroll, herunder å redusere risikoen for underhåndheving. Tilsynet foreslår blant annet at kravene til meldinger og forenklede meldinger skal utvides noe mer enn det utvalget foreslår, for å sikre mer objektiv og underbygget informasjon i startfasen av saksbehandlingen. I tillegg støtter tilsynet forslaget om at saksbehandlingsfrister i fusjonssaker skal avbrytes i juli, og foreslår i tillegg at de bør forlenges med 15 virkedager i fase 2 av saksbehandlingen. Forslagene vil gi tilsynet noe mer tid til å behandle fusjonssakene på en betryggende måte. Videre foreslår tilsynet at søksmålskompetansen bør utvides til også å gjelde i fusjonssaker.
I høringssvaret kapittel 7 støtter Konkurransetilsynet et flertall i utvalget som foreslår å ikke gjøre endringer i organiseringen av tilsynets vedtakskompetanse i overtredelsessaker. Begrunnelsen for dette er blant annet at det ikke er påvist forhold som indikerer at dagens direktørmodell ikke fungerer, og at det skal gode grunner til for å fravike det som er den vanligste organiseringen i norsk forvaltning. Videre viser tilsynet til at det både i tilsynets interne organisering og saksbehandling foreligger mekanismer som bidrar til å sikre objektivitet i utredningen. Endelig mener tilsynet at det foreligger flere innvendinger til de alternativene som de ulike mindretallene har tatt til orde for.
Etter Konkurransetilsynets vurdering er justeringer i partenes prosessuelle rettigheter et mer egnet grep enn å endre vedtakskompetansen. I høringssvaret kapittel 8 støtter tilsynet derfor utvalgets flertallsforslag om innføring av nye regler om formell beslutning og frist for å markere overgangen mellom innledende etterforskning og videre utredning av en sak, og å gi parter rett til muntlige høringer i overtredelsessaker. Slike grep vil kunne bidra til økt fremdrift i saksbehandlingen, samt bedre partenes opplevelse av rettssikkerhet, legitimitet og kontradiksjon. Av andre forslag til endringer støtter tilsynet blant annet forslaget om å senke terskelen for midlertidige vedtak, samt å lovfeste at internadvokaters korrespondanse ikke er beskyttet av advokatprivilegiet i konkurransesaker.
Når det gjelder sanksjoner er Konkurransetilsynet enig med utvalget i at hjemmelen for overtredelsesgebyr til foretak og straff til fysiske personer bør videreføres, jf. høringssvaret kapittel 9. I tillegg støtter tilsynet et mindretall i utvalget, som foreslår en regel som gir tilsynet adgang til å fremsette begjæring for tingretten om ileggelse av ledelseskarantene i saker der ledere har medvirket til overtredelser av konkurranseloven §§ 10 og 11. Videre støtter tilsynet forslagene i utredningen som skal gjøre lempnings- og forliksordningen mer attraktive for foretak. Dette innebærer konkret at tilsynet støtter at det innføres regler som medfører bortfall av straff i saker der foretaket har søkt om hel lempning og ellers samarbeider med tilsynet, og bortfall av erstatningsansvar der foretaket er innvilget hel lempning og skadelidte kan få dekket sitt tap fra de øvrige deltakerne i det ulovlige samarbeidet. Forslaget til endring i forliksordningen innebærer at forlik også skal kunne være tilgjengelig i § 11-saker, og at satsene for gebyrreduksjon økes.
I høringssvaret kapittel 10 støtter Konkurransetilsynet et samlet utvalg i at Konkurranseklagenemnda bør videreføres som klageorgan, og at kravet om prosessforutsetning bør bestå uendret. Tilsynet er enig i behovet for tydeligere saksbehandlingsregler i nemnda, og til at det gjøres visse justeringer i fristreglene og gjennomføringen av muntlige høringer. Tilsynet er svært kritisk til forslaget om å gjeninnføre tingretten som førsteinstans i domstolsprøvingen, og til å flytte søksmålskompetansen fra tilsynet til departementet. Etter tilsynets vurdering bør dagens regel om tilsynets søksmålskompetanse videreføres.
Når det gjelder utvalgets forslag til et nytt kapittel 10 i konkurranseloven med regler om privat håndheving, støtter Konkurransetilsynet behovet for slike regler i påvente av en eventuell fremtidig gjennomføring av erstatningsdirektivet i norsk rett, jf. høringssvaret kapittel 11. Tilsynet er enig i at en delvis og frivillig harmonisering av enkelte sentrale bestemmelser fremstår som en hensiktsmessig løsning, og deler utvalgets syn på samspillet mellom offentlig og privat håndheving. Etter tilsynets vurdering er det viktig at reguleringen av privat håndheving skjer på en måte som på den ene siden ivaretar grunnleggende rettigheter som blant annet retten til full erstatning, samtidig som hensynet til å bevare viktige virkemidler som lempning og forlik i den offentlige håndhevingen blir ivaretatt. Tilsynet er imidlertid noe i tvil om hvorvidt reglene om privat håndheving bør inntas i konkurranseloven, slik utvalget har foreslått.