I dag har Konkurransetilsynet sendt høringssvar til Finansdepartementet om forslag til regulering av produktpakker og koblingssalg i finansmarkedet.
Finanstilsynet foreslår å begrense adgangen til produktpakking av kontoavtale og boliglånavtale, slik at bankene ikke har mulighet til å stille krav om lønnskonto i banken for å gi bedre lånevilkår. Finansforetaksforskriften tillater produktpakker der det foreligger en forutsetning om tilknytning mellom tjenestene eller der et samlet tilbud gir kostnadsbesparelser. Finanstilsynet foreslår å presisere at ved produktpakking av boliglån og kontoavtale kan kontoavtalen kun ha som formål å betjene boliglånet.
Dagens regelverk åpner for koblingssalg av kontoavtale og boliglån. Det er Finanstilsynets vurdering, i lys av boliglånsdirektivets formål og rettspraksis fra EU-domstolen, at adgangen til å kreve at kunden inngår kontoavtale er begrenset til en betalings- eller sparekonto uten krav til lønnsinngang. For å klargjøre rettstilstanden foreslår Finanstilsynet at det presiseres at en kontoavtale i forbindelse med en boliglånsavtale kun kan ha som formål å betjene boliglånet.
Konkurransetilsynet er positive til forslaget om å begrense adgangen til produktpakking og koblingssalg av boliglånsavtale og kontoavtale, og mener dette kan bidra til å øke konkurransen i markedet. I tillegg til å legge til rette for at bankkunder kan benytte tjenester fra flere banker samtidig, kan de foreslåtte endringene i finansavtaleloven og finansforetaksforskriften også bidra til at tilbydere av enkeltprodukter, eksempelvis aktører som kun tilbyr boliglån eller kun dagligbanktjenester, får bedre muligheter til å konkurrere i det norske bankmarkedet. Når koblingssalg og produktpakking av boliglån og konto reguleres nærmere, kan det redusere aktørenes behov for en bred produktportefølje som forutsetning for konkurransedyktighet. Dette kan bidra til økt konkurranse fra spesialiserte aktører, og dermed til en mer innovativ og dynamisk tilbudsside i markedet.
Finanstilsynet mener at det i dag finnes gode løsninger for å betjene lån fra kontoer i andre banker, og vurderer at det er et potensiale for økt bruk av slike løsninger over tid, men anbefaler likevel ikke å innføre ny nasjonal regulering på området nå. Det vises til at det pågår reguleringsarbeid på EU-nivå, blant annet gjennom PSD3, PSR og FIDA-forordningen, og at det derfor er mest hensiktsmessig å avvente dette før det eventuelt vurderes nye tiltak på nasjonalt nivå.
Konkurransetilsynet ser ikke bort fra at kommende utvikling på betalingsområdet kan løse de utfordringene som spesielt tredjeparter står overfor etter dagens regelverk, men registrerer imidlertid at kommende regulering tidligst vil tre i kraft i EU i 2026, og trolig senere i Norge. Inntil direktivets bestemmelser er innført i Norge vil etablerte banker, og deres felleseide foretak og løsninger, ha anledning til å posisjonere seg i markedet før tredjepartsaktører gis tilgang.
Etter Konkurransetilsynet vurdering vil det være formålstjenlig at bankene så snart som mulig pålegges å tilby funksjonalitet i bankenes API som gir tredjeparts betalingsfullmektiger mulighet til å konkurrere om å tilby betalingsfullmakttjenester, herunder betalingsfullmakttjenester for å betjene boliglån, i konkurranse med bankenes egne løsninger. Det kan videre være hensiktsmessig å vurdere ytterligere tiltak som fremmer bruk og synlighet av slike løsninger, for eksempel gjennom informasjonstiltak, bransjeanbefalinger eller videreutvikling av offentlige informasjonsplattformer.