Konkurransetilsynet har nylig sendt høringsuttalelse til Reguleringsmyndigheten for energi («RME») i forbindelse med utredning av virkemidler og tiltak for utjevning av nettleie.
Tiltakene RME vurderer i høringsnotat kan deles i to hovedkategorier; utjevning av nettleien for alle slik at den blir høyere for de kunder som i dag har lavere nettleie enn gjennomsnittet og lavere for de som har høyere enn gjennomsnittet, eller en reduksjon av nettleien der den er høyest.
I frimerkemodellen beregnes et nasjonalt gjennomsnitt av netteiernes kostnader og nettleien settes lik denne i hele landet. I distriktsenergimodellen justeres gjennomsnittlig nettleie for en målt effektivitet som hvert nettselskap oppnår i en sammenlignende analyse av selskapets effektivitet. En reduksjon av nettleien der den er høyest tar utgangspunkt i de selskapene som har høyest kostnader og gir disse et tilskudd som gjør at nettleien de henter inn fra kundene blir noe lavere.
Slik Konkurransetilsynet ser det vil alle modellene for utjevning av nettleie som er presentert i høringsdokumentet redusere koblingen mellom det lokale nettselskapets kostnader og den lokale nettleien. Transport av strøm i kraftnettet er naturlige monopoler der hvert nettselskap er enerådende i sitt lokale område. Det er derfor viktig med regulering av dette markedet som gir insentiver til det enkelte nettselskap og næringen til å drive kostnadseffektivt og å utnytte eventuelle stordriftsfordeler gjennom konsolidering. Dagens regulering av nettselskapene bidrar til å holde nettleien lav gjennom å belønne mer effektive nettselskap.
Utjevningsordningene som er utredet av RME vil alle føre til at høy nettleie fordeles på flere kunder. Den samme effekten kan i stor grad oppnås gjennom organisering i større enheter. Samtidig vil en slik konsolidering av nettselskaper kunne føre til stordriftsfordeler som alt annet likt kan gi en reduksjon i gjennomsnittlig nettleie. Det er Konkurransetilsynets oppfatning at det ikke bør innføres utjevningsordninger som reduserer nettselskapenes insentiv til organisering i større enheter og/eller kostnadseffektiv drift. Videre kan andre konsekvenser av utjevningsordninger føre til mindre effektiv ressursbruk, deriblant store administrative kostnader og ineffektiv fordeling.