Høringsuttalelse – utredning om gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1937 (varslingsdirektivet) i norsk rett

Dokumentdato ikon Dokumentdato: 30.09.2022

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 17. juni 2022 på høring en utredning fra advokatfirmaet Lund & Co om gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1937 (varslingsdirektivet) i norsk rett.

Varslingsdirektivets formål er å styrke håndhevelsen av EU-retten ved å verne personer som varsler om brudd på særskilt angitt EU-rett.  Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga Advokatfirmaet Lund & Co i oppdrag å utrede hvordan direktivet kunne gjennomføres i norsk rett. Advokatfirmaet Lund & Co foreslår at EUs varslingsdirektiv gjennomføres som en egen lov om EØS-varsling, supplert med forskrifter på enkelte punkter.

Advokatfirmaet Lund & Co foreslår at EUs varslingsdirektiv gjennomføres som en egen lov om EØS-varsling, supplert med forskrifter på enkelte punkter. Konkurransetilsynet er i sin høringsuttalelse kritisk til denne løsningen.

Konkurransetilsynet er opptatt av at bedriftene konkurrerer på grunnlag av etterlevelse av foreliggende regelverk. Et godt varslingsrammeverk er et viktig virkemiddel i så måte. I høringsuttalelsen understrekes betydningen av at varslingsreglene er klare, tydelige og tilgjengelige for folk flest. Det må være et tydelig skille mellom intern og ekstern varsling. Det må være rammer for varsling som sikrer god varslingsbeskyttelse uavhengig av hvem som varsler. Varsler må effektivt kanaliseres til rett instans. En egen EØS-varslingslov vil ikke bidra til å ivareta disse målsettingene.

I stedet for å skille mellom varsling av brudd på EØS-lovgivning, og annen samfunnsskadelig praksis, mener Konkurransetilsynet at det er bedre med én felles varslingslov. En slik lov bør trekke skillelinjer som er logiske for folk flest, og fremme effektiv håndtering av de aktuelle problemene det varsles om.

Konkurransetilsynet mener videre at det bør etableres et eget nasjonalt varslingsombud for å sikre reell forbedring og oppfølging. Et slikt varslingsombud kunne bistå med å kanalisere varsel til riktig tilsynsmyndighet der det kan være behov for det, enten varselet handler om interne eller eksterne forhold. Videre bør det iverksettes tiltak for å styrke varslingsmottaket i de respektive tilsynene som allerede jobber med de aktuelle utfordringene og håndhever et regelverk. I tillegg pekes det på at bedriftenes insentiver til selvrapportering bør styrkes gjennomgående.

Etter tilsynets oppfatning kan én felles varslingslov benyttes til å sikre gode insentiver for selvrapportering og for varslere, der også de økonomiske konsekvensene for den som varsler er vel ivaretatt.